Byområder Som Mangler Tilgang Til Forbedrede Vannkilder Over Hele Verden

Visse byområder i verden mangler tilgang til forbedrede vannkilder. Den eksploderende urbane befolkningen har ført til hidtil uslåtte konsekvenser som har ført til en scramble for de få vannkildene i byene. Trykket og mangelen blir følt mer kjært i noen områder av verden hvor mindre enn 80% av byboerne har tilgang til forbedrede vannkilder. Dette gir to store farer for beboerne. Den ene er utbruddet av vannbårne og beslektede sykdommer som malaria, og den andre er katastrofer som flom og tørke.

I 2010 hadde rundt 96% av den globale urbane befolkningen tilgang til rent drikkevann eller bedre vannkilde (rørledende vann, offentlige kraner, brønner eller borehull, beskyttede kilder og regnvanninnsamling). I enkelte land er imidlertid vanntilgang og infrastruktur fortsatt et pågående arbeid. Et stort antall urbane mennesker kan fortsatt ikke få tilgang til rent vann.

Palestina

I Palestina er bare 51% av urbefolkningen garantert av trygt vann. Palestinske territorier er preget av akutt vannmangel som er under tung politisk kontroll. Vannressursene styres av Israel og er underlagt bestemmelser i Oslo II Accord. I tillegg er det få vannbehandlingsanlegg som ikke har kapasitet til å behandle alt avløpsvann. I nyere tid har Gazakriget forårsaket alvorlig skade på vanninfrastruktur og vannforurensning i Gaza-stripen.

Mauritania

Situasjonen for rent vanntilgang i mauretanske byer er dire. Rent vann er tilgjengelig for 58% av urbane befolkningen. Betydende forbedringer på sanitet og vanntilgang har skjedd siden 1990s. Men fortsatt er det mange utfordringer som hindrer alt fra å ta av. For det første er institusjonene med ansvar for sektoren ikke effektive. Regjeringen gir også ikke nok finansiering til å utvikle en bedre vanninfrastruktur i landet.

Haiti

Haiti opplever flere utfordringer når det gjelder vanntilgang og infrastruktur. Rundt 85% av bybefolkningen har tilgang til forbedrede vannkilder, mens bare 24% har tilgang til et moderne sanitæranlegg. Dette er ekstremt lave tall med tanke på vannressurspotensialet i Haiti. Rene vannkilder ligger i tøft terreng som fjell og kystområder hvor det er vanskelig å få tilgang til eller bygge infrastruktur. Jord erosjon og avskoging har bidratt til redusert vannkvalitet.

mongolia

Mongolia opplever en høy intern migrasjon fra landlige til urbane områder. Innvandrerbefolkningen har dårlig adgang til rent vann. Kun 66% av byboerne har tilgang til forbedrede vannkilder.

Andre land med begrenset forsyning av rent vann og moderne rørleggerarbeid i byområder er Sør-Sudan, Tsjad, Ekvatorialguinea, Eritrea, Angola og Afghanistan.

Nationwide Intervensjoner

Regjeringene i disse landene, sammen med ikke-statlige organisasjoner, har kommet sammen med Verdens helseorganisasjon (WHO) for å bidra til å forbedre vannsituasjonen i byområder. Deres største utfordring er å holde tritt med tempoet i urbanisering og den voksende befolkningen.

FNs tiltak har samlet eksperter, lokale myndigheter, mediaspesialister, viktige vannoperatører og politiske representanter for byer og interessentgrupper for å diskutere problemstillinger og utfordringer som står overfor vanntilgang i byområder. Praktiske måter er blitt foreslått for å vende om situasjonen og gjøre det mulig for tusenvis av mennesker å få tilgang til forbedrede vannkilder.