Stalaktitter er strukturer som henger fra taket av huler eller varme kilder. Slike formasjoner forekommer også på overflaten av noen menneskeskapte strukturer som gruver og broer. Stalaktittene varierer i sammensetning og kan bestå av kalkstein, lava, gjørme, sand, sinter, torv, etc. Her er en liste over noen av de vanligste typene stalaktitter:
5. Betongstalaktitt
Ofte dannes stalaktitter på betong eller på rørleggerarbeid når vannforsyningen er lastet med lekkede mineraler som kalsium, magnesium og noen andre ioner. Slike stalaktitter danner mye raskere enn de i huler. Selv om stalaktittene i huler er klassifisert som speleothemer, er de i slike menneskeskapte miljøer klassifisert som "calthemites".
Dannelsen av stalaktitter på betong foregår via en kjemisk mekanisme som er forskjellig fra stalaktittdannelsen i kalksteingrotter. Sement inneholder kalsiumoksid som en del av sammensetningen. Når vann blandes med sement, reagerer kalsiumoksid med vann og kalsiumhydroksid dannes. Over tid, når regnvann percolates gjennom betong og penetrerer sprekker i betong, vil fri kalsiumhydroksyd i betong bli båret av vannet til betongens kant. Når denne løsningen kommer i kontakt med luft, vil kalsiumhydroksid reagere med karbondioksid i luften for å danne kalsiumkarbonat og bli avsatt på betongen i form av betongstalaktitter. Slike stalaktitter vokser mye raskere enn stalaktittene i kalksteingrotter.
4. Isstalaktitt
En isstalaktitt er dannet av is og finnes i grotter eller i andre strukturer som sjøis. Disse stalaktittene er sesongmessige eller permanente i naturen. Isstalaktitter danner i en hule når overflatevann siver inn gjennom sprekker i hultaket og fryser hvis temperaturen i hulen ligger under frysepunktet for vann. Vanndamp i hulmiljøet kan også fryse og samle seg på taket som isstalaktitt. Isstalaktitter danner raskt innen bare noen få dager.
Isstalaktitter dannes også under sjøis. Slike formasjoner kalles brinikler. Når sjøvann i polarhavene fryser, fjernes saltkonsentratene fra sjøis ved en fysisk prosess hvorved tett og kaldt saltvannsbeholder beveger seg nedover fra sjøisen mot havvannet. Dette saltvannet har et lavere frysepunkt enn vannet i det omkringliggende havet. Når det kommer i kontakt med havvannet, finner isdannelsen seg rundt strømmen. På denne måten dannes en isstalaktitt.
3. Lava Stalactites
Lava stalaktitter er en annen type stalaktitter som danner i lava rør eller lava grotter. Som kalksteinstalaktitter dannes lavastalaktitter også ved avsetning av materialer på hultakene. Den tidligere tar imidlertid år å danne mens sistnevnte dannes innen timer, dager eller uker. Veksten av lavastalaktitter er begrenset til lavastrømmen i lava-røret. Når lava slutter å strømme, stopper veksten av stalaktitten. Derfor, hvis man skulle bryte stalaktitten på dette tidspunktet, ville det ikke vokse igjen. Disse stalaktittene dannes av forskjellige mekanismer og er av forskjellige undertyper avhengig av formasjonsmekanismen. Cueva de los Verdes på øya Lanzarote på Kanariøyene er et lava-rør som er kjent for sin lavastalformasjon. Lavastangen er en stor attraksjon i regionen.
2. Kalksteinstalaktitter
Stalaktitter i kalksteingrotter i karst-landskap er den vanligste formen for stalaktitter. Disse speleothemene består av kalsiumkarbonatavsetninger dannet som følge av utfelling fra mineraliserte vannløsninger. I kalksteingrotter oppløses bergarter av kalsiumkarbonat med vann. Karbondioksidinnholdet i vann reagerer med det oppløste kalsiumkarbonatet for å danne en løsning av kalsiumbikarbonat. Når løsningen beveger seg gjennom hultaket, har den en tendens til å dryppe nedover mot tyngdekraften. Under denne prosessen kommer løsningen i kontakt med luften som utløser en omvendt reaksjon der karbondioksid slippes ut av løsningen, og etterlater et innskudd av kalsiumkarbonat på hultaket. Dermed dannes en stalaktitt, og den vokser gradvis over en årrekke med ytterligere avsetning av kalsiumkarbonat. En langsom drypphastighet er en viktig betingelse for vekst av en stalaktitt, da det tillater tid for karbondioksid å avta fra løsningen til luften. Hvis drypphastigheten er for rask, vil løsningen dryppe ned på hulgulvet der avgassingen vil oppstå og resultere i dannelsen av en stalagmitt.
1. Andre stalaktitttyper
Splashstalaktitter
Splashstalaktitter er dannet av materiale sprutet fra flytende lava på lava-rørets tak. Etter hvert som sprutmaterialet oser ned igjen, blir det vanskeligere å danne en stalaktitt.
Tubular Stalactites
Når taket på et lava-rør avkjøles, dannes en hud eller et ytre lag som feller semi-smeltet materiale innvendig. Ofte er lava fanget i huden tvunget til å ekstrudere ut av små åpninger som danner tubulære stalaktitter. Disse strukturene er analoge med sodavann i løsningsgrotter, og kan være så lenge som 2-målere.
Shark Tand Stalactites
Shark-tannstalaktitter er lavastalaktitter som er brede og avtagende i utseende. Disse stalaktittene dannes vanligvis når dråper av lava beveger seg nedover fra et halvfast tak. Ofte vokser slike stalaktitter ved å akkretere lag som lava lag i lavastangen stiger og faller. Hajtandestalaktittene varierer i størrelse fra noen få millimeter til mer enn en meter i lengden.
