De Konvensjonen om biologisk mangfold ble først signert i juni 5, 1992 på Earth Summit i Rio de Janeiro, Brasil. Denne multinasjonale avtalen trådte i kraft i desember 29, 1993 med sikte på å utvikle internasjonale tilnærminger for å bevare og fremme bærekraftige interaksjoner rundt biologisk mangfold. I tillegg har konvensjonen om biologisk mangfold sikret at fordelene ved genetiske ressurser er forholdsvis fordelte. Dette er den første multilaterale avtalen som anerkjenner viktigheten av biologisk bevaring i global utviklingsarbeid. Teksten er grundig og inkluderer avtaler om bioteknologi, genetiske ressurser, arter og økosystemer.
Bortsett fra disse avtalene dekker også konvensjonen mange andre emner. Den gir retningslinjer og retningslinjer til medlemslandene om offentlig utdanning og bevissthet, en global katalog over taksonomiske eksperter, kontrollert tilgang til tradisjonell kunnskap, vitenskapelig og teknisk samarbeid over landegrensene, distribusjon av økonomiske ressurser og konsekvensanalyser av program og prosjekt.
Konvensjonens historie om biologisk mangfold
I november av 1988 møtte ad hoc-arbeidsgruppen av eksperter på biologisk mangfold av FNs miljøprogram for å diskutere ideen om en internasjonal avtale om biologisk mangfold. For å følge gjennom på denne diskusjonen ble ad hoc-arbeidsgruppen for tekniske og juridiske eksperter opprettet i 1989. Denne gruppen begynte å sette sammen de juridiske dokumenter som omfattte spørsmål om bevaring og bærekraft. Bare 2 år senere møtte en forhandlingskomité bestående av representanter fra forskjellige land for å sette sammen de endelige punktene i lovteksten.
Det neste året møttes konferansen for avtalt tekst i konvensjonen om biologisk mangfold i Nairobi, Kenya, der Nairobi-slutten ble opprettet. Denne endelige teksten ble fremsatt for signaturer på det tidligere nevnte Earth Summit. I juni 4, 1993, 168-landene hadde signert konvensjonen. Land som har inngått denne avtalen er lovlig bundet til å opprettholde sine standarder og forskrifter. Ved 2016 hadde 196-landene signert konvensjonen (dette er 195-uavhengige land og hele EU).
I januar 2000 ble konvensjonen ratifisert for å inkludere Cartagena-protokollen om biosikkerhet. Denne protokollen utvidet definisjonen av beskyttelse av biologisk mangfold for å inkludere risiko forårsaket av moderne bioteknologi og dens påfølgende levende og modifiserte organismer. Det krever at nye teknologiske produkter skal opprettes ved å bruke forsiktighetsprinsippet.
Kritikk av konvensjonen om biologisk mangfold
Selv om konvensjonen ble opprettet med bevaring av det biologiske mangfoldet i spissen, og dets medlemmer arbeider for å skape og gjennomføre nasjonale strategier for biodiversitet og handlingsplaner, har konvensjonen fortsatt fått en rekke kritikkpunkter. Noen forskere har kjempet over biologiske mangfoldsrapporter og strategien og handlingsplanene fra ulike land. De har ved flere anledninger identifisert at ikke alle livsformer er inkludert, til tross for at dette kravet er direkte dekket av konvensjonsteksten. Et eksempel på denne utelatelsen av levende ting finnes i 5th-rapporten generert av EU. I denne rapporten fant forskerne at myndighetene bare hadde henvist til planene og bevaringsstrategiene for planter og dyr. Rapporten hadde ikke tatt med planer for sopp og bakterier.
