Land Med De Høyeste Utgiftene På Medisiner Som En Andel Av Gdp

Mange land i verden har i dag gradere eller babyboomere som er i 65 årene og over aldersgruppen. I 2000 var estimatet for den eldre befolkningen i verden om 600 millioner eldre borgere. Dette er et historisk fenomen som startet i 1950s og fortsatte å påvirke verdensøkonomien. Denne trenden har ført til at de offentlige utgiftene skifter til helsevesenet, noe som fører til at regjeringer legger høyere skatter eller reduserer sin rolle i helsevesenet.

Økningen i det offentlige stoffet har blitt studert, og ifølge F. Lichtenbergs arbeid er helseutfall sett på livslang, livskvalitet og arbeidsproduktivitet. De fleste av disse har vært på grunn av nye aktive stoffer i narkotikamisbruk. Nye farmasøytiske teknologier har også økt produktiviteten og sysselsettingsgraden. Private forbruk på narkotika utgjør en større andel av de totale farmasøytiske utgiftene i utviklingsland. I lavere inntektsland utgjør farmasøytiske utgifter imidlertid det totale forbruket av helseutgifter. Andelen av BNP-utgifter på farmasøytiske legemidler anses å ha et lignende mønster i de fleste regioner.

forente stater

I USA hvor utgifter på farmasøytiske legemidler står for 2% av BNP, har det vært vanlig å bytte til Mexico for billigere stoffer i mange tiår nå. Selv om størstedelen av legemidler som selges, brukes til legitim medisinering, er det så stor del av narkotikamisbruk til smertestillende midler og bruk av dem til rekreasjonsformål. Dette står for om 16,000 dødsfall og 475,000 nødrom besøk hvert år.

Japan

I Japan står utgifter til legemiddelbruk for 1.9% av BNP. I de senere år har regjeringen opprettet narkotikaprisnedskritt og tillot progeneriske politikker å trives for å kontrollere narkotikaproblemet. Denne situasjonen bør øke generisk narkotikabruk til 59% estimat i 2017 og nå en mulig 70% i 2025. Som et resultat, japanske pharma selskaper ønsker å øke sine inntekter fra oversjøisk salg. En årlig prisreduksjon av narkotika blir også foreslått av regjeringen.

Hellas

I Hellas har offentlige utgifter til medisinske stoffer nådd et 1.8% -forhold til BNP. I de senere årene har Hellas blitt rammet av lav tilgang på farmasøytiske legemidler på grunn av regjeringens offentlige utgifter og kapitalrestriksjoner. Selv om dette ikke har redusert etterspørselen, har regjeringstiltak som kostnadssammenheng og markedsreguleringer gjort en forskjell i offentlige narkotikaprovisjoner.

Portugal

I Portugal står offentlige utgifter til farmasøytiske stoffer for 1.8% av BNP. Utgifter til farmasøytiske legemidler i landet er sett i det generelle miljøet av helseutgifter. Nylige narkotikaprisreduksjoner har blitt sett på som gode for folket, og regjeringen har mindre beløp å tilbakebetale, men denne priskuttingen kan føre til mangel på narkotikaforsyning i apotek. Regjeringens refusjonsordning har fire nivåer i henhold til loven.

Spania

I Spania har offentlige utgifter til medisinske stoffer nådd 1.5% -forholdet til BNP. Regjeringen har innført narkotikaprisnedskritt, økt kostnadsdeling, og et samlet budsjett for utgifter til pharma-medisiner. Et annet problem er mangelen på et narkotika generikkmarked og budsjetter for leger. En nylig liste over narkotika som ikke lenger er kvalifisert for refusjonsprogrammet, har også forårsaket problemer. De siste 15-årene viste imidlertid en økning på 264% i reelle farmasøytiske utgifter.

Andre store EU-land viste også en økning i utgiftene til farmasøytiske legemidler, for eksempel i Frankrike, der den utgjorde 1.4% av BNP. I Italia sto det for 1.3% av BNP, mens det i Tyskland sto for 1.3% av BNP. I Belgia utgjorde offentlige farmasøytiske utgifter 1.2% av BNP mens i Irland, det var 1.1% av BNP.