Landgjenvinning refererer til prosessen med å skape eller gjenopprette nytt land fra vannområder, lakebeds eller hav. Det nye landet, også kjent som deponier, gjør landet mer nyttig for aktiviteter som landbruk, skogbruk, portutvidelse, strandpåfylling eller bygging av kommersielle komplekser. Den gjenvunnede bakken er fylt med sand, jord eller annet materiale, avhengig av beregnet bruk. Prosessen innebærer å pumpe ut vann fra sumpete mudrede steder eller å heve opphøyningen av havbunnen ved forskjellige prosesser.
Metoder for landgjenvinning
Landutvinningsmetode er avhengig av faktorer som utstyrstyper, type kystjord eller sand, topografi på havbunnen eller til og med beregnet bruk av det gjenvunnne landet. Landutvinning kan oppstå ved enten poleringsprosessen eller ved å øke nivået på en havbunn eller et lavt liggende felt. Globalt kalles den enkleste metoden, hvor målområdet er fylt med mange tunge bergarter. Leire, smuss eller jord fylles så i ønsket høyde. Den andre metoden er ved å drenere våtmarker mekanisk. Maskiner brukes til å pumpe ut vann fra myrer og landet som er gjenvunnet, er vedlagt diker. Dyp sementblandingsmetode er anvendelig der målområdet inneholder skadelig eller forurenset materiale som burde være inneholdt. Den andre metoden er ved landmudring, hvorved sedimenter pluss rusk elimineres fra bunnen av en vannkropp. Metoden brukes til å fylle inn havner og kanaler. Den hydrauliske metoden er at fyllmaterialet er hentet fra en offshore lånekilde. Fyllingen skal være kornformet på grunn av sin gode dreneringsgrad.
Krav til gjenvinning
Prosessen krever ikke bare omfattende planlegging, men også videreutviklede ressurser. Ressurser må investeres i å identifisere levedyktig fylling i en barrow-region, velge det mest passende utstyret, undersøkelsen og deretter samle alle de hydrografiske dataene. Den involverte myndigheten må gjennomføre en kostnads- og kostnadsanalyse samt miljøkonsekvensvurdering av prosjektet. Input fra alle interessenter, inkludert allmennheten, er avgjørende for det endelige utfallet.
Fordeler med landgjenvinning
Med økningen av mennesker globalt, er landutvinning avgjørende. Befolkningsøkning vil føre til etterspørsel etter flere boliger, større havne og landbruksarealer. Naturlige faktorer som oversvømmelser og stormer gjør det nødvendig å utføre gjenvinningshandlinger for å dempe dem. Prosessen er nyttig ved at den har hjulpet gjenopprette øyer som i Maldivene eller å skape kunstige øyer
Eksempler på gjenvunnet land
Nederland har den største gjenvunnne øya i verden kjent som Flevopolder i Flevoland. Øya ble gjenvunnet i 1955 da den østlige regionen ble drenert og i 1968 da den sørlige regionen ble gjenvunnet. Øya er 970 kvadratkilometer. Nederland har andre land med nesten 17% (2,700 kvadrat miles) av landet som er gjenvunnet fra innsjøer, sjø eller sump. Sør-Korea hadde 38% (600 kvadrat miles) av sine kystnære våtmarker omgjort til det tørre landet som ved 2006. Singapore har også gjenvunnet en betydelig del av landet fra havet, så vel som Hong Kong, som har bygget Kai Tak Airport på gjenvunnet land. Andre land med store gjenvunnne land er Kina, Sør-Korea, Japan, Monaco, Frankrike, Amerika og Bangladesh.
Fare for landgjenvinning
Land som er oppkjøpt gjennom gjenvinning, er noen ganger ikke trygt i områder som er utsatt for jordskjelv. Dette skyldes at et slikt land er svært utsatt for flytdannelse. Enhver bygning eller infrastruktur på det landet kan kollapse enkelt. Det er økt fare for oversvømmelse, spesielt på land som er drenert fra myrer, som alltid er under nivået av omgivelsene. Innsyn kan også oppstå på grunn av jordkomprimering på deponier, eller hvis våtmarker omgitt av elver ble gjenvunnet for å skape polders.
