Hva Er En Abyssal Vanlig?

Forfatter: | Sist Oppdatert:

Hva er en Abyssal Vanlig?

En abyssal slette refererer til et flatt område i havbunnen ved en abyssal dybde (10,000 til 20,000 føtter). De større abyssal-slettene kan være tusenvis av kilometer i lengde og bredde, og de er generelt tilstøtende til et kontinent. Meget liten overflatevariasjon observeres i disse abyssal-slettene, og de kan variere i dybde med bare 10 til 100 centimeter per kilometer horisontal avstand.

Hvor er Abyssal-slettene funnet?

Omtrent 40% av jordens havbunn består av abyssal-sletter, mens resten av havbäddstopografien består av undervanns åser, dype grøfter og fjellkjeder. Abyssal-slettene finnes i de fleste store havområdene på vår planet, men er mer vanlige i Atlanterhavet, mindre vanlig i Det indiske hav, og ganske sjeldne i Stillehavet. Sohm-sletten i Nord-Atlanterhavet, som dekker et område på 900,000 kvadratkilometer, er en av de største abyssal-slettene i verden.

Formasjon og sammensetning av Abyssal Plains

Akkumulering av land-avledede sedimenter over lange perioder på havbunnen gir opphav til de flate overflatene som er karakteristiske for en abyssal slett. Akkumuleringen av disse forekomster, hvilken gjennomsnittlig 1 kilometer i tykkelse, utjevner den uregelmessige topografien på havbunnen. Men i enkelte områder der sedimenter ufullstendig begraver den underliggende topografien, kan utkikk av bakkegrupper eller vulkanske bakker ødelegge disse abyssal-slettene. Sediment av silt, sand og grus, samt vulkansk aske, vindblåst støv og kjemiske nedbør fra kontinentale marginer, inn i havvannet for å danne tette sedimentbelagte slurries som legges på havbunnen av turbiditetsdrevne strømmer . Lag av slike sedimenter samler seg over lengre perioder, og skaper disse abyssal-slettene. I tillegg til uorganiske stoffer blir organisk materiale, inkludert mikroskopiske rester av utallige organismer, også avsatt som lag i disse abyssal-slettene.

Biologi av Abyssal Plains

Selv om det i utgangspunktet ble estimert å være øde habitater, har forskere nylig oppdaget en høy mikrobiell biologisk mangfold i abyssalene. De oceanografiske ekspedisjonene som utføres av Census of Diversity of Abyssal Marine Life har oppdaget eksistensen av om 2,000 bakterielle, 250 protozoan og 500 invertebrate arter i abyssal-slettene til jordens hav. De Abyssobrotula galatheae og Pseudoliparis amblystomopsis er de to dypeste marine-levende fiskearter registrert frem til i dag. Mens noen av abyssalsone-artene, som de protozoa-foraminiferansene, er praktisk talt universelle i sin fordeling, er andre endemiske til noen bestemte abyssal-slett eller grøfter, som for eksempel visse isopodskrepsdyr. På grunn av de dyrevinjende dypene på abyssalvannene, krever utforskning av slike habitater gode avtaler om tid, innsats og budsjettering, noe som fører til generering av kun et lite volum av data angående de abyssale vanlige økosystemene, i hvert fall for nå.

Betydningen av Abyssal-slettene

Den abyssal slettene i verden er områder av høy økologisk, kommersiell og strategisk betydning. Da fisken i de øvre sonene i havet raskt blir utarmet på grunn av overfisking, forventes marinfiske å utnytte stadig dypere levende sjøfisk, som på grunn av sin langsomme omsetning og lengre livssykluser står i fare for å bli truet på enda raskere tid perioder enn de som nå er kommersielt fisket nærmere sjøoverflaten. Abyssal-slettene kan også utnyttes i fremtiden for lovlige eller ulovlige formål, herunder dumping av farlig avfall som radioaktivt avfall, som brukes som gravplass for disponerte skip og oljerigger, og for anbringelse av avløpsvann og mudderbatterier fra kystnære områder. Abyssal-slettene kan også være fremtidens steder for mineral-, olje- og gassutvinning, noe som gjør at den dypliggende havbunnen som er utsatt for miljøforringelse, allerede blir sett på å ha katastrofale effekter på land og i grunne farvann.