Presidenter Av Den Islamske Republikken Iran

Et islamsk teokrati er den form for regjering som for øyeblikket er på plass i Iran, og en der religiøse figurer beholder rettighetene til lederskap, selv om de erstatter kraften til de valgte presidentene. Denne regjeringstypen trådte i kraft kort tid etter den islamske revolusjonen i Iran og ble ledet av Ayatollah Khomeini til sin død i 1979. Den øverste lederen av Iran er nå Ayatollah Khamenei, som var en tidligere venn, en forlovede av Khomeini.

Abolhassan Banisadr

Banisadr var aktiv i sin motstand fra Shah-regjeringen i de tidlige 1960-ene, og ble arrestert i demonstrasjoner og senere skadet i anti-regjeringen uro av 1963. Den skadde Banisadr flyktet til Frankrike, hvor han møtte Ayatollah Khomeini og senere ble en av hans hardt nådde rådgivere. Banisadr vendte tilbake til Iran i 1979 for å delta i den islamske revolusjonen. Han ble tilsynelatende håndplukket som den første presidenten i Iran på grunn av sine nære forbindelser med Khomeini. Selv om Banisadr ble valgt med 78.9% av stemmerne i januar 1980 valget, ble Khomeini fortsatt ansett som den øverste lederen i Iran og hadde makten til å avvise presidenten hvis han så passformen. Banisadr var på kontoret fra 5th of February 1980 til 20th of June 1981, inntil han ble pålagt 21st of June 1981 av hans parlament. Forfølgelsen av den første presidenten var på grunn av hans påståtte undergravering av islamsk klerkemakt i landet. Banisadr gikk i skjul etter å ha blitt avskåret før han raskt skjønte at det ikke lenger var trygg i Iran, og han bor nå i Frankrike, bevoktet av politiet. Før sitt kortvarige presidentskap holdt Banisadr tidligere landets finans- og utenriksministerstillinger.

Mohammad-Ali Rajai

Rajai var kjent for å ha levd uten luksus, praktisert en enkel livsstil der han var en trofast muslim, samt en skolelærer før han ble involvert i den iranske islamske revolusjonen. Under Shah regjeringens regjering i Iran var han sterkt involvert i anti-Shah-aktivitet og ble deretter arrestert tre ganger i denne perioden av livet. Etter den islamske revolusjonen holdt Rajai ulike høytstående statlige stillinger, blant annet utdanningsministeren, medlem av den islamske rådgivende forsamlingen og statsministeren. Etter Banisadrs anklage nominerte Rajai seg til 1981 presidentvalget (med Ayatollah Khomeini`s påtegning) og vant 13 millioner ut av 14.3 millioner stemmer (91%). Offisielt sverget inn som president i Iran den 2th of August 1981 ble Rajai myrdet på 30 august samme år. Han ble drept av en koffertbombe plassert i møterommet, og drepte statsminister Bahonar og tre andre mennesker. Rajai var en sterk tilhenger av å følge iransk forfatningsrettslig lov og innlemme aspekter av revolusjonær islam innenfor hans politikk, dette er hans arv.

Ali Khamenei

Khamenei var en nøkkelfigur i den iranske 1979 islamske revolusjonen, og derfor en betrodd tillit til ayatollah Khomeini. Khameneis valg markerte første gang en islamsk klerker ble valgt til presidentkontoret i Iran. Hans første præsidenttal var et tegn på ting som skulle komme, med Khamenei hevdet at han ville eliminere avvik (fra islam), liberalisme og amerikansk-påvirket kultur samt politiske idealer. I løpet av sin tid på kontoret utviklet han nære bånd med de iranske revolusjonære vakter, og noen tegn på anti-regjeringsaktivitet ble behandlet raskt og hardt. Etter at Ayatollah Khomeinis helse hadde falt betydelig over slutten av 1980, og han døde følgelig, ble Khamenei valgt som den øverste lederen av Iran. Før sin død hadde Ayatollah Khomeini tenkt på Ali Khamenei som en stor etterfølger på grunn av sin enorme islamske kunnskap og hans innsats for å absorbere mange islamske læresetninger. Khamenei ble valgt som den nye øverste lederen i Iran av den iranske forsamlingen av eksperter, og opprinnelig motsatte seg og argumenterte mot seg selv. Etter mange møter med senior islamske eksperter i Iran, aksepterte Khamenei stillingen som øverste leder av Iran og fortsetter å holde posisjonen til denne dagen. Hans lederskaps arv er en av menneskerettighetsmisbruk, anti-kvinner og en isolasjonspolitikk som fokuserer på at Iran blir selvsikker i forhold til teknologi, vitenskap og til en viss grad økonomien.

Akbar Hashemi Rafsanjani

Under Iran-Irak-krigen (1980-1988) var Rafsanjani øverstkommanderende for det iranske militæret. Han var også kjent som en innflytelsesrik politiker, samt en viktig forfatter innen landet før han ble president i 1989. Etter at Ayatollah Khomeinis død og Khamenei hadde steget til stillingen som øverste leder av Iran (der Rafsanjani spilte en avgjørende rolle) valgte Rafsanjani å konkurrere i 1989 presidentvalget. Rafsanjani støtter en fri markedsstilling innenlands samt privatisering av statseide eiendeler som oljeselskaper. Han var også kjent for en moderat politisk stilling internasjonalt (han ønsker at Iran skal unngå konflikt med USA) i forhold til andre iranske presidenter før han. Rafsanjani var populær blant mellomstore og øvre klasse iranere, hans økonomiske politikk og liberalisering med hensyn til menneskerettigheter, samt ombygging av Iran etter at krigen ble arv innenfor hans støttebase. Disse reformene klarte imidlertid ikke å nå hele Iran, noe som forlot landet, arbeiderklassens folk, som var ulykkelige med Rafsanjani, og han var upopulær med denne typen velger. Etter presidentskapet var Rafsanjani medlem av den iranske forsamlingsforsamlingen, samt en fremtredende høyttaler.

Mohammad Khatami

Khatami var en velkjent shia teolog i Iran før valget hans. Han hadde også tjent som Irans kulturminister fra 1982 til 1992. Khatami er også en politisk filosof og har forelagt mange ganger om nedgangen i muslimsk politisk filosofi, ofte tegning fra Aristoteles. Khatami kjørte presidenten på en reformistisk agenda som betydde at han ville opprettholde loven og demokratiet, og lovet å gi hver iransk makt til å ha innflytelse i Irans politiske beslutninger. En gang valgt, fortsatte Khatami den økonomiske politikken som ble implementert av Rafsanjani, som hadde en positiv effekt på økonomien og arbeidsledigheten. Som president fortsatte Khatami dialogen mellom Iran og utlandet, og møtte mange viktige personer som pave Johannes Paul II, Jacques Chirac, Hugo Chavez og Vladimir Putin for å nevne noen.

Mahmoud Ahmadinejad

Mahmoud Ahmadinejad var en ingeniør og en lærer som hilste fra en dårlig bakgrunn. Hans beskjedne liv, mens han vokste opp, hadde absolutt en effekt på ham, da Ahmadinejad ønsket å fortsette å leve i sitt grunnleggende Teherans familiehus en gang valgt president. Sikkerhetshensyn tillot ikke at dette skulle skje. Mens han kjørte til president, var Ahmadinejad ikke kjent over hele landet, selv om han hadde vært borgmester i hovedstaden Teheran i to år. Mange iranere ser Ahmadinejad som en slags proteger av Ayatollah Khamenei, hvem hand Ahmadinejad kysset ved innvielsen for å vise sin lojalitet. Ahmadinejad blir sett på som en kontroversiell figur internasjonalt og lokalt. Dette skyldes hans kontroversielle politikker angående den iranske økonomien, atomkraft og menneskerettigheter. Ahmadinejad har også blitt kritisert for sin fiendskap mot andre nasjoner som Amerikas forente stater, Saudi Arabia, Israel, samt andre arabiske nasjoner i regionen.

Hassan Rouhani

Rouhani er den nåværende presidenten i Iran, og har også hatt erfaring som en anti-shah-aktivist, en advokat, en akademiker og et medlem av ekspertforsamlingen, samt å være en tidligere iransk diplomat. Tidligere presidenter Rafsanjani og Khatami støttet fullt ut Rouhani, da hans politikk reflekterte liberaliseringsprogrammene de begge hadde forsøkt å oppnå. I 2013, en gang valgt som president, ble Rouhani omtalt i TIME-magasinets 100 mest innflytelsesrike mennesker i verden. Hans tid på kontoret hittil har vært interessant, han har forsøkt å nå ut til mange land som Iran ikke har forbindelser med. Dette er et forsøk på å gjenopprette deler av samarbeid og åpenhet. Rouhani oppfordrer også personlige friheter og fri tilgang til informasjon innenlands, og streber etter å åpne opp det iranske internett for alle borgere. Han har noe forbedret kvinners rettigheter i Iran, samt diplomatiske forhold til andre land. I juni av 2017 vil Rouhani være opp for gjenvalg.