Wikileaks er en internasjonal organisasjon som publiserer klassifisert media og hemmelig informasjon uten å avsløre sine kilder. Den ble grunnlagt i 2006 av en australsk internettaktivist, Julian Assange, som også er regissøren. Julian Assange er en tidligere datamaskin hacker og var fast bestemt på å gjøre alle hemmeligheter offentlige. Et år etter dannelsen hevdet organisasjonen å ha mer enn 1.2 millioner dokumenter i databasen. Wikileaks er hovedsakelig avhengig av frivillige fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika. Til tross for at den bruker navnet Wikileaks, følger det ikke wiki-publikasjonsmetoden.
5. Oversikt over operasjoner og mål -
Wikileaks er en ideell organisasjon, og grunnleggeren, Julian Assange, hadde opprinnelig hevdet å være finansierer. Organisasjonen får sin informasjon på tre hovedveier. Nemlig var disse gjennom bruk av enten spionere, hackere eller via drop-bokser, hvor anonyme folk postet på sine nettsider uten å avsløre sin identitet. For eksempel kan noen som jobber for en regjering eller et stort selskap og har blitt betrodd hemmeligheter, finne at hans arbeidsgiver engasjerer grufulle handlinger og bestemmer seg for ikke å gå til politiet eller domstolene, men å legge inn i WikiLeaks. Organisasjonen har nok økonomi til å betale folk som gir dem informasjonen. Ifølge Assange er hovedformålet å fremme åpenhet og frihet ved å bringe relevant nyhet og informasjon til offentligheten. Et annet mål er å sikre sikkerheten til "fløyteblåsere" og journalister som ønsker å dele sensitiv informasjon med publikum. De sikrer dette ved å ha drosjer der frivillige dråper informasjonen deres online, gjenværende anonym.
4. Historie og organisasjonsstruktur -
WikiLeaks domenenavn ble registrert i 2006, og det første dokumentet på nettstedet ble publisert i desember samme år. En svensk internettleverandør, Bahnhof, er vert for Wikileaks, og det finnes servere i flere land som tilbyr juridisk beskyttelse til offentliggjøring av nettstedet. Den svenske loven forbyder enhver administrativ myndighet å stille spørsmålstegn ved nyhetskilder til avis eller media, og disse lovene gjør det nesten umulig å eliminere WikiLeaks. Organisasjonen har ikke en formell organisasjonsstruktur eller et offisielt hovedkontor. Julian Assange fungerer som grunnlegger, regissør, finansierer og også talsmann for WikiLeaks. I 2010 besto organisasjonens lag av fem heltidsansatte og over 800-folk jobber det noen ganger med ingen av dem som blir kompensert. Men i 2014 hadde fire heltidsansatte, inkludert Juan Assange, begynt å få lønn.
3. Store hacker, lekkasjer og global notoritet -
En av de første store lekkene var med hensyn til en korrupsjonshistorie som inneholdt familien til Daniel Arap Moi, en tidligere kenyansk president. I oppkjøringen til 2008 USAs valg ble innholdet på en Yahoo-konto tilhørende Sarah Palin utgitt etter hacking. Sarah Palin var den løpende kompis av den da-republikanske presidentkandidaten John McCain. I 2009 lanserte organisasjonen 570,000 avlyser av personsøkermeldinger som angivelig ble sendt på september 11-angrep. I april 2010 lanserte de en detaljert video av Bagdad airstrike som viste at to Reuters-ansatte ble sparket på. Pilotene trodde feilaktig at mennene hadde våpen som faktisk var kameraer. De amerikanske styrkene ble også vist i videoen ved å skyte på en familievogn som hadde stoppet for å plukke opp kroppene. Den nyeste lekkasjen er det som er en del av e-postmeldinger sendt eller mottatt av statssekretæren Hillary Clinton. De var totalt 1,258 e-post og ble sendt til Clintons personlige postserver og ble valgt med relevans for Irak-krigen. Utgivelsen sannsynligvis timet til å legge til rette for utgivelsen av den britiske regjeringsrapporten om krigen.
2. Utfordringer, kontroverser og strafferettslig ansvar -
Den største utfordringen for WikiLeaks-organisasjonen er økonomiske begrensninger. De årlige utgiftene til organisasjonen er estimert til $ 300,000 og forventes å eskalere opp til $ 900,000 dersom arbeidet som nå utføres av frivillige, skulle betales. Firmaet har gjentatte ganger blitt anklaget for å jobbe med de russiske agenter med det formål å diskutere NATO-tilknyttede regjeringer. Den britiske og den franske intelligensen har også kommet til samme konklusjon og til og med påstått at den russiske presidenten og statsministeren alltid mottok detaljer om hva Wikipedia vil publisere. Den amerikanske advokatkonsulenten startet kriminelle undersøkelser mot WikiLeaks med hensyn til diplomatiske kabler lekkasje utgitt i 2010.
1. Medieportrett og offentlig godkjenning -
Organisasjonen har fått både ros og kritikk i like stor grad. Den har også vunnet flere priser, blant annet Amnesty International UK Media Award i 2009. I 2010 oppførte New York Daily News først WikiLeaks blant nettstedene som hadde potensial til å endre det globale nyhetslandskapet helt.