Nihilisme er hentet fra det latinske ordet nihil noe som betyr ingenting. Nihilisme er en filosofisk doktrin som støtter ideen om at livet er meningsløst og dermed antyder fraværet av tro på ett eller flere tilsynelatende meningsfulle livsaspekter. Nihilisme er et begrep som iblant brukes sammen med anomie når man forklarer det generelle humøret av fortvilelse som kan utvikles når man innser at det ikke er noen nødvendige lover, normer eller regler, og dets perspektiv er basert på livets uanstendighet. Det er visse bevegelser som kommentatorer har identifisert som nihilistisk; de inkluderer blant annet dekonstruksjon og futurisme.
Nihilismens historie
En tysk filosof Friedrich Heinrich Jacobi var den første personen som brukte begrepet nihilisme. Filosofen brukte denne termen til å beskrive rasjonalisme, spesielt den kritiske filosofien til Immanuel Kant, som foreslo at all rasjonalitet koker ned til nihilisme, og legger til at den bør unngås og dermed erstatte den med en tilbakeføring av en form for åpenbaring og tro. Begrepet fikk stor anerkjennelse, særlig på grunn av Ivan Turgenev, en russisk dramatiker, forfatter, oversetter, dikter og romanforfatter blant annet, og ny politisk bevegelse i Russland tok navnet Nihilistbevegelsen. Den politiske bevegelsen valgte å vedta navnet fordi ingenting som eksisterte på den tiden var gunstig i deres øyne.
Formen av nihilisme
Begrepet nihilisme har hatt forskjellige definisjoner over tid. Derfor kan det brukes til å beskrive flere utvilsomt uavhengige stillinger i filosofien. Nihilisme kan brukes i et bredt spekter av disipliner som metafysikk, epistemologi og ontologi, hva dette betyr er at virkeligheten på en eller annen måte ikke eksisterer eller at kunnskap ikke er mulig. Politisk nihilisme er også en gren av nihilisme som fokuserer på de mest grunnleggende politiske og sosiale strukturer, inkludert lov, regjering og familie.
Eksistensiell nihilisme
En av de vanligste former eller nihilisme inkluderer eksistensiell nihilisme; denne teorien argumenterer for at livet ikke har noen verdi eller er meningsløst. Når det gjelder universet, tyder denne form for nihilisme på at et menneske eller kanskje hele menneskeheten ikke har noen hensikt eller verdi, og er ubetydelig og vil sannsynligvis aldri forandre seg i all eksistens. Ifølge denne tankegangen er hver person et isolert vesen som er født i verden og er blokkert fra å vite hvorfor, men er presset til å finne mening. Eksisterende nihilister undersøker hovedsakelig det meningsløse av livet i den filosofiske skolen av eksistensialisme, og man kan potensielt oppfinne deres formål eller mening. Sammenlignet med de andre former for nihilisme er eksistensiell nihilisme den som har mottatt den mest filosofiske og litterære oppmerksomheten.
Moralisk nihilisme
Etisk nihilisme eller moralsk nihilisme er en grenen av etikk som hevder at moral ikke eksisterer som noe iboende for en objektiv virkelighet. I denne forbindelse støtter moralske nihilister ideen om at ingen handling nødvendigvis er å foretrekke for en annen. For eksempel hevder moralske nihilister at det å dræbe en person, uansett årsak, ikke er innat feil eller riktig. På den annen side ville de andre nihilistene ikke argumentere for at moral ikke eksisterer, men hvis det gjør så er det mer av en menneskelig konstruksjon, så det er kunstig; de tror at noe eller alle betydninger er relative for ulike mulige utfall. Siden moralske nihilist mener at det å dræbe en person ikke er dårlig og er uavhengig av vår moralske tro, er det de som er så dårlige, den tingen som får høyere negativ vekt enn en positiv. I denne sammenheng tror de å drepe en person er dårlig fordi handlingen ikke tillater personen å leve som vilkårlig blir gitt en positiv vekting.
