Den monegasiske dialekten er en dialekt av ligurisk talt i Monaco. Ligurian er klassifisert som et Gallo-Romance-språk som betyr at dets røtter er i Nord-Italia. Ligurian er utbredt i Liguria, som er et kystområde i Nord-vest-Italia, inkludert i store bysentre som Genova. Den monegasiske dialekten av liguriske er imidlertid spesifikk for Monaco og sparsomt i deler av Middelhavets kystområde i Frankrike. Selv om fransk er det offisielle språket i Monaco, er også Monegasque referert til som "lenga d'i nostri avi" eller språket til våre forfedre.
Historie
Dette språket har sine røtter i genoese, men har utviklet seg med tiden i samsvar med innflytelsen fra nabostaten. Mens språkutviklingen fortsatt var i sine spirende stadier, oppstod en dialekt i 1860s som et resultat av den demografiske utvidelsen som ble opprettet av etableringen av Monte-Carlo. Nykommerne som kom fra daler rundt Nice, Italia, Piemonte og Liguria, brakte hver sin egen dialekt. United rundt Monacos forfedrespråk, som disse dialektene hadde mye til felles, har hver dialekt beriket et felles språk, som har blitt et virkelig unikt og særegent aspekt som forener og identifiserer Monaco.
Bevaring
Monaco nasjonalister var ivrige etter å bevare sin unike språklige identitet. Dette førte til etableringen av den nasjonale komiteen for monegaske tradisjoner i 1925. Hovedformålet med dette trekket var å påbegynne oppdraget å sette på et språk som bare var strengt muntlig, manglet helt grammatikk eller litteratur.
Monégasque ble truet med utryddelse i 1970s. Språket er imidlertid undervist i skolen og er ikke i en slik fare lenger. I de gamle delene av Monaco er gateskiltene merket med Monégasque i tillegg til fransk.
Språkfamilie
Monégasque deler mange deler av den vestlige romansk dialektkontinuum, og har mange funksjoner med den liguriske dialekten til ligurisk. Imidlertid er det fortsatt noen sterke forskjeller i forhold til de nabolandene dialekter. Det ble også påvirket av Niçard dialekten, som også fremdeles blir snakket i enkelte deler av Monaco. Monegasque, sammen med alle liguriske språk, er avledet direkte fra middelalderenes nord-italienske språk, og har en viss innflytelse på vokabular, grammatikk og syntaks fra fransk og tilhørende gallo-romansk språk.
ortografi
Monegasisk ortografi følger generelt italienske prinsipper, med følgende unntak:
- ü er uttalt [ʏ], som på tysk eller som fransk u.
- œ er uttalt [e] som fransk, og ikke som fransk œu som i bœuf, hvilket er hvordan œ uttalt i ligurisk, som også bruker tegnet ö til å representere denne lyden.
- ç er uttalt som i fransk ç [s]: tradiçiùn kommer fra den latinske tradisjonen, og ikke fra den italienske tradisione.
konklusjonen
Den monegasiske dialekten er et vitnesbyrd om det innfødte folks engasjement for å holde sitt språk og sin kulturarv levende. Språket var sårbart for utryddelse og med ulike anstrengelser klarte det å sprette tilbake. Til tross for bare så lite som 10,000 som aktivt snakker i dialekten, er Monaco-lokalbefolkningen som kommuniserer på språket stolte av det, og fortsatt innsats for bevaring og utvikling sikrer at dette språket vil fortsette å blomstre.
