Nasjonalparker Og Nasjonalparksreservater Av Canadas Nordvestområder

Forfatter: | Sist Oppdatert:

Nordvestområdene er den største av de tre føderale områdene i Nord-Canada. Området okkuperer et område med 1,144,000 kvadratkilometer, har en befolkning på 44,291, og Yellowknife er territoriale hovedstad. Northwest Territories består av store innsjøer, som Great Bear Lake og Great Slave Lake, dype canyons, fjell, flere øyer på Atlanterhavet og store områder av beskyttede områder. Nordvestområdene har tre nasjonalparker, to nasjonalparksreserver og et nasjonalt landemerke. Disse parkene er oppført nedenfor.

6. Tuktut Nogait nasjonalpark

Tuktut nasjonalpark ligger i nordvestområdene og ble etablert i 1998. Parken omfatter et område på 18,100 kvadratkilometer, og er hjemsted for flere arter av dyreliv, som arktisk char, ulver, muskoxen, røde ræv, gyldne ørner og grovbuehøg. En del av nasjonalparken fungerer også som kælveplass for Bluenose-West-kariboen. Området har vært hjemsted for mennesker siden AD 1000, som fremgår av et stort antall arkeologiske steder. Selv om jakt er forbudt i nasjonalparken, er det gitt spesielle tillatelser til regionens urbefolkning, Inuvialuit-mottakere, som har lov til å følge oppdriftsoppdrett.

5. Aulavik nasjonalpark

Aulavik nasjonalpark ble etablert i 1992 og dekker et område på 12,274 kvadratkilometer på Banks Island of Canada's Northwest Territories. Nasjonalparken beskytter et stort område av arktiske lavlandet og er tilgjengelig med fly gjennom fire landingssteder. Bemerkelsesverdig dyreliv i parken inkluderer verdens største konsentrasjon av muskoks, truet Peary caribou, isbjørner, og den uberørte kariboen. Flere andre pattedyrarter som ulver, harer og ræv lever også i parken. Fuglearter, som snødekte ugler, peregrine falcons og gyrfalcons, samt marine dyr som sel og hval bor også i Aulavik National Park.

4. Wood Buffalo National Park

Wood Buffalo National Park ligger i både nordvestlige territorier og Alberta. Nasjonalparken har et område på 44,807 kvadratkilometer, noe som gjør den større i størrelse enn Sveits. Nasjonalparken er kjent for å være hjemsted for verdens største villde flokk av trebison. Faktisk ble parken grunnlagt i 1922 for å beskytte flokken. Parken har et variert landskap med elver og store deltaer, skoger og et variert utvalg av pattedyr og fugler, blant annet elg, snesko harer, bjelker, wolverines, snøugger, spotted ugler, kikke kraner og skallede ørne.

3. Nááts'ihch'oh National Park Reserve

Nááts'ihch'oh National Park Reserve ble etablert i 2014 og beskytter et område på 4,850 kvadratkilometer i vannet i South Nahanni-elven i Nordvest-territoriene. Området beskytter og beskytter den livlige avlsmiljøet for mange truede arter fra gruvedrift. Den mest bemerkelsesverdige av disse truede faunaene er grizzlybjørn og skogbåt. Andre bemerkelsesverdige dyr som bor i reservatet er fjellet, Dallfår og elgen.

2. Nahanni National Park Reserve

Etablert i 1972, Nahanni National Park Reserve dekker et område på 30,050 kvadratkilometer i Dehcho-regionen i nordvestområdene. South Nahanni River er den sentrale funksjonen til dette reservatet, men det inkluderer også dype canyons, høye fjell, varme kilder, fosser og rapids. Den 295 ft høye Virginia Falls er en populær attraksjon, og flere sjeldne arter av orkideer vokser i nærheten. Nahanni National Park Reserve er hjemsted for 42 arter av pattedyr, 180 fuglearter og 16 arter av fisk. Noen av reserveens mest bemerkelsesverdige fauna inkluderer grizzlybjørn, trebison, fregnefalk og gulskinne.

1. Pingo National Landmark

En pingo er en isbølge som er dekket av jord som vanligvis finnes i de arktiske og subarktiske områdene i verden. Pingo Natural Landmark er et område som inkluderer og beskytter åtte pingoer i Tuktoyaktuk. Regionen er kjent for denne landformen og er hjem for nesten en fjerdedel av verdens pingoer. Det beskyttede området er omtrent 16 kvadratkilometer i størrelse. Flere dyr finnes i dette unike habitatet, inkludert isbjørner, grizzlies, arktiske ekorn og ulver. Vannfugler er også vanlige her. I årevis tjente området som en viktig base for pingoforskning og ble etablert som et nasjonalt landemerke i 1984. Området er mest tilgjengelig med båt, mens fotturer er et mer utfordrende alternativ.