Hva er bruttonasjonalproduktet?
Nasjonalinntekt og produksjon i økonomi kan måles på flere måter. Målingene brukes til å estimere totaløkonomiske aktiviteter i et land. Vanlige målinger inkluderer bruttonasjonalproduktet (BNP), bruttonasjonalproduktet (BNP) og netto nasjonalinntekt (NNI). Disse målingene fokuserer på mengden produkter og tjenester som en nasjon produserer. BNP er summen produkter og tjenester som genereres av en nasjon eller region årlig av arbeidskraft og eiendom til borgerne. BNP er summen av BNP og eventuelle inntekter generert av folket fra utenlandske investeringer med fradrag for inntektene som er oppnådd innenlands av utenlandske innbyggere. BNP har imidlertid møtt kritikk fordi det tar hensyn til virkningen av miljø og ressursutarmning. En ny tilnærming som vurderer disse utelatelsene kjent som det grønne nasjonale produktet, er oppfunnet.
Kritikk av bruttonationalproduktet
Gyldigheten av BNP i forhold til målevelferd har blitt utspurt av økonomer, miljøvern og andre ekspertorganer. BNP som et mål for den nasjonale økonomien regnes som et mangelfullt mål for langsiktig økonomisk velvære i en ressursdrevet verden. BNP inkluderer miljø på feil side av balansen, noe som tyder på at både miljøforurensning og opprydding er sunne for økonomien dersom de gjøres i samme takt. BNP overholder også utgifter som gjør det mulig for en nasjon å holde seg på samme sted, og det gir ingen anelse om det gjør fremgang eller ikke. Derfor må behovet for å ta hensyn til miljøforringelsen og ressursutslippene nødvendiggjøre behovet for et skifte fra tradisjonell BNP til en mer effektiv vurdering av det nasjonale produktet som står for miljøeffektene.
Oversikt over det grønne nasjonale produktet
Det grønne nasjonale produktet tar sikte på å tildele utelatt miljøforringelse og ressursutarming i beregningen av bruttonasjonalproduktet. Det grønne nasjonale produktet angir om aktivitetene som er involvert i produksjonsprosessen fordeler eller skader økonomien og velferden. Det dreier seg om sosiale og økonomiske faktorer som har vært fokuspunkter for mange grønne bevegelser. Det grønne nasjonale produktet er forskjellig fra det tradisjonelle BNP fordi det tar opp både bærekraft og velferden til planeten og dens innbyggere. Således har aspektet av grønn regnskap fått stor oppmerksomhet de siste årene rundt om i verden.
Utvikling av det grønne nasjonale produktet
Forskere og økonomer i lang tid har observert at utvidelse av en økonomi er uunngåelig begrenset av den stadig økende uttømmingsgraden av naturressurser. Denne observasjonen førte til spørsmålet om BNP som et mål for vekst. Oppfinnelsen av økonomisk velferdsmetode (MEW) i 1973 av William D Nordhaus og James Tobin indikerte at nasjoner som tømmer deres lager ikke er så godt som det ble foreslått av nasjonalinntektene. Imidlertid mislyktes også MEW til å omfatte utarmingen av naturressurser. I 1989 opprettet John og Clifford Cobb indeksen for bærekraftig økonomisk velferd (ISEW) for å erstatte den svake BNP ved å ta hensyn til de naturligvis uholdbare kostnadene. I 1995 ble ekte fremdriftsindikator (GPI) opprettet av Redefining Progress som et alternativ til BNP. GPI tillot beslutningstakere å måle borgernes velbefinnende økonomisk og sosialt. GPI kan måle justeringen i miljøforbruket, inntektsfordelingen, husarbeidet og levetiden til en forbruker. I USA initierte Bureau of Economic Analysis (BEA) arbeid for å skape grønn regnskap i 1992. BEA begynte med å måle råvarer som kull og laget sin første publikasjon i 1994. Imidlertid ble arbeidet sitt suspendert i 1995 av kongressen, slik at det kunne få tak i vurderingen av dens oppdagelse fra ekstern gjennomgang
