De Ulike Formene For Regjering Av Demokratiske Egenskaper

Forfatter: | Sist Oppdatert:

Demokrati betyr "folks regjering". Det er det mest foretrukne styringssystemet i dagens samfunn. Et demokratisk samfunn tillater massene å stemme deres valg på den administrative prosessen, ressursfordelingen og landets generelle styresett. Innbyggerne i en demokratisk stat utøver makt direkte eller gjennom en valgprosess som velger representanter for å tjene i et parlament. Demokrati er noen ganger tolket som majoritetsregel, et system hvor flertallet har sin vei på bekostning av minoriteten. Usikkerheter i en demokratisk stat gjør kreftene involvert kamp gjentatte ganger for å realisere deres interesse. Det moderne demokratiet i Europa, ellers kjent som "vestlig demokrati", stammer fra den romerske republikken og fra klassisk Athen hvor folkets fri vilje ble en avgjørende og integrert del av å bestemme landets ledelse.

Demokrati oppnås hvis følgende fire faktorer er til stede: (1) et politisk system for å velge og erstatte regjeringen - i flere land betyr dette en valgprosess; (2) deltakelsen av borgerne i landet; (3) beskyttelse av menneskerettighetene til borgerne; og (4) en lovregel som gjelder like for alle.

Demokrati kontrast absolutt monarki, totalitarisme, diktatur, oligarki og flere andre former for regjering hvor makt er sentralisert til et individ eller en bestemt gruppe individer. Det finnes ulike former for demokrati, selv om de alle taler for lignende styresett.

Ulike former for regjering av demokratiske egenskaper

Representativt demokrati

Representativt demokrati er det moderne ansiktet av demokratiet. Det er den mest populære formen for demokratisk styring. Representativt demokrati er basert på prinsippet om å velge representanter. Representantene velges gjennom en rettferdig valgprosess og har fullmakt til å velge andre tjenestemenn som president, statsminister og senior regjeringstjenestemenn. Representantskapets rolle og krefter er begrenset i konstitusjonen for å balansere den representative kraften og styrken manipuleringen. Representativt demokrati praktiseres i Europa, Nord-Amerika, deler av Afrika og flere andre deler av verden.

Direkte demokrati

Direkte demokrati er også kjent som rent demokrati. Det er et styringssystem der folket velger sin representant og politikk direkte. Det er forskjellig fra et representativt demokrati som er vanlig i flere demokratiske stater ved at folk bestemmer seg for politikk direkte uten mellommenn som medlemmer av senatet eller parlamentet. Direkte demokrati kan enten være deltakende eller deliberative.

Semi-Direct Democracy

Semi-direkte demokratier tillater borgerne å velge representanter som sikrer den daglige funksjonen til regjeringen, men folket forblir suveren med kraft til å presse for folkeavstemning, initiativ og tilbakekallinger. Politiske lovgivninger er utarbeidet av de politiske eliter og utsatt for folkeavstemninger hvor flertallet bestemmer seg. Direkte demokrati er ikke like vanlig som representativt demokrati, det praktiseres i sveitsiske kantoner av Appenzell Innerrhoden og Glarus, og deler av New England-statene i USA som Vermont.

Liberal Democracy

Liberal demokrati refererer til et demokrati basert på ideologien til klassisk liberalisme. Klassisk liberalisme taler for sivile friheter og økonomisk frihet i henhold til loven. Det liberale demokratiet kan påta seg ulike former som forfatningsmessig monarki, republikk, parlamentarisk system eller et presidenssystem. Disse demokratiene gir voksne rett til å eie eiendom, stemme og engasjere seg i politiske aktiviteter.

Sosialdemokrati

Sosialdemokratiet refererer til en politisk, økonomisk og sosial ideologi som taler for sosiale og økonomiske tiltak for å fremme økonomisk og sosial utvikling i en kapitalistisk økonomi. Sosialdemokratiet søker å etablere regimer basert på representativt og deltakende demokrati. Ideologien ble utviklet for å gi en rolig overgang fra kapitalisme til sosialisme gjennom en politisk prosess. Samtidig sosialdemokrati søker å dempe det voldsomme problemet med undertrykkelse, ulikhet, fattigdom og mangel på grunnleggende fasiliteter, inkludert tilgang til helsetjenester, utdanning og omsorg for barn og eldre.

Totalitært demokrati

Totalitært demokrati, også kjent som anarko-monarkisme, er en variant av demokrati der innbyggerne får lov til å stemme, men ikke har noe å si i beslutningsprosessen etter valgprosessen. Ideologien ble utviklet av historikeren JL Talmon. Ifølge Talmon beholder totalitært demokrati makten til å pålegge og kontrollere alt og alle uten fravær fra statsborgerskapet. For å opprettholde slik makt, undertrykker regjeringen eventuelle avvikende elementer. Staten maksimerer kontrollen over innbyggerne ved å hevde at dens handlinger er til bedre for majoriteten. Statsborgere tilbake regjeringens handlinger og er klar over deres maktløshet. Nazi-Tyskland er blant de statene som praktiserte denne form for demokrati. Totalitært demokrati er nært knyttet til electocracy.

Electocracy

Electocracy refererer til et styringssystem der folket velger sine ledere, men er ikke involvert i politisk beslutningsprosess etterpå. Electocracy begrenser politisk beslutningsprosesser og makt til noen få personer valgt av statsborgerne. Slike former for demokrati brukes til å gjenvinne fred i krigsherede land hvor ledere har ansvaret for å forhandle fred. Irak og Afghanistan er noen av landene som er kalt som bruker denne form for demokrati.

Demarchy

Demarki er en form for demokrati hvor politisk makt blir overlatt til noen tilfeldig utvalgte personer. Beslutningstakerne er valgt ved sortering fra et utvalg av kvalifiserte personer. De valgte blir referert til som "policy juryer" eller konsensuskonferanser, og deres hovedansvar er å bestemme seg for politikk. Demarki betraktes som en rasjonell erstatning for representativt demokrati som er utsatt for manipulasjon av politikere og profesjonelle beslutningstakere. Politiske analytikere ser demarki som en mer interaktiv og realistisk måte å styre på, fordi tilfeldige valg gir et generelt syn på publikum.