Puritans var reformerte protestanter i England som ønsket å rense Englands kirke fra det de kalte som spor av "katolske praksis". Puritans var aktive i 16th og 17th århundrene i England, men spredte seg også til enkelte deler av dagens Nord-Amerika. Det som startet som en aktivisme i kirken, så at lederne bare ble forvist for å komme tilbake i 1558 da Elizabeth gikk opp til tronen. Begrenset av engelsk lov fant Puritan trosretning seg til Nederland, Wales, Irland og Nord-Amerika. De tok en annen holdning til den klærlige kjole og biskopssystemet blant andre trosretninger som var nært knyttet til katolisismen. Gjennom strategi og flaks kom puritanene til makten etter den første engelske borgerkrigen. Til slutt forlot de fleste Englands kirke. Men kirken innlemmet noen av puritanernes tro. Puritansk bevegelse ble langsomt forsvunnet i 18th century. Mange betrakte ordet puritan en nedsettende som avbildet noen protestanter som ekstremister. Men Puritan brukes i dag til å bety "mot glede".
Puritansk historie
Puritanismen endret sitt trossystem regelmessig i løpet av 16th og 17th århundrene. Elisabethansk puritanisme motsatte seg elisabethansk religiøs tro mot slutten av det 16te århundre. Jacobean Puritanisme eksisterte fra tidlig 1600. På grunn av fiendtlighet mot puritaner, migrert de fleste av dem og skilte seg politisk hverandre og med Englands kirke. I midten av 1600s fikk noen av puritanismens tro støtte fra Skottlands kirke og andre mindre sektorer. Englands kirke gjenopprettet sin grunnlov til formet det var før puritanerne steg opp (første engelske borgerkrigen) til politiske stillinger, og dermed skredde puritanene videre og førte til mer enn 2,400-puritanske prester som forlot kirken av 1662. De fleste av dem ble kalt "Dissenters." Mange av dissentene fant det vanskelig å ministere fordi regjeringen begrenser sine aktiviteter.
Puritanske trosretninger
Puritans trodde på å søke Helligåndens innblanding i å tolke bibelske læresetninger med vekt på moralsk og kirkelig renhet. De trodde også at mennesket eksisterer for å gjøre Guds vilje og at Jesu navn skal bli opphøyet i alt. Imidlertid ble enkelte puritaner delt om å støtte de eksisterende biskopernes hierarki eller å vedta presbyterianmodellen for kirkeledelse. Puritans trodde at demoner eksisterte og var veldig aktive i å eie mennesker, og derfor utførte deres pastorer eksorcisms til de besatte og til de som praktiserte hekseri. Puritanerne trodde også på tusenårsdagen, og at det ville være en gylden tid på jorden hvor Jesus Kristus vil herske i tusen år.
Sosiale konsekvenser
Puritanisme hadde forskjellige effekter på samfunnet. Utdanning ble fremmet til massene slik at de kunne lese og tolke Bibelen for seg selv og ikke avhenge av prestene. Puritans forbød også musikalske instrumenter under deres kirketjenester for sine egne dogmatiske og anvendte grunner. Puritans insisterte på at ekteskapet var for forplantning, kjærlighet og frelse, og ektemenn doblet opp som åndelige hoveder av deres hjem, mens kvinner skulle være underdanige under myndigheten. For dem var ekteskapet mellom ektefellene og Gud. De fleste puritans adskilt barn fra sine mødre i ungdomsårene slik at barna kunne danne et godt forhold til Gud. De trodde på å løse barn gjennom lydighet og religiøse læresetninger. Jenter ble undervist hverandre fra gutter. Guttens trening forberedte dem til lederroller mens jentene var utdannet kun på innenlands og religiøse funksjoner. Puritanerne så også på forholdet mellom en mester og en tjener som for en foreldre og en sønn. Noen puritaner misbilligget juleferier og verdslig underholdning på moralske grunner.
Påvirkning av puritanene
Puritans dannet en religiøs og politisk bevegelse på et tidspunkt da religion og staten var sammenflettet. Bevegelsen som ble opprettet på behovet for å kvitte seg med katolsk-lignende praksis i Englands kirke, gikk internasjonalt gjennom migreringer av prestene som følte seg undertrykt av staten. Til slutt dannet de et trossystem som hadde innvirkning på medlemmenees utdanning og sosiale velferd.
