Albania er en industrialisert øvre mellomstatsnasjon, og deltar i NATO, OSSE, WTO og BSEC. Industrisektoren i Albania står for 14.9% av BNP, med landbruk og tjenester som henholdsvis gir henholdsvis 21.6% og 63.5%. De sterkeste albanske sektorer er metallurgi, energi, turisme, landbruk og tekstil. Albania har Europas største oljereserver på land og de nest største oljereserver på hele Balkan. Oppløsningen av kommunistiske styre i 1990 utløste flyktninges massebevegelse til Hellas og Italia. Reformforsøk tok av i tidlig 1992 takket være en demokratisk valgt regjering, som etter å ha antatt makten, implementerte et økonomisk reformprogram for å plassere Albania på vei mot en markedsøkonomi. En fast inntektspolicy og finanspolitisk konsolidering var noen av de gjennomførte reformene. Privatisering ble også gjort alvorlig i transport, store statlige bedrifter, små og mellomstore organisasjoner og servicesektoren.
Olje og gass
I 2013 hadde Albania over 100.2 millioner tonn råproduksjon. Utnyttelsesaktiviteter i Kucova Oil-feltet begynte i 1928 som markerte begynnelsen på oljeutnyttelse i Albania. Utnyttelsesaktivitetene ble også implementert for å regulere sandstensreservoarene i Patos etter ett år. Albania regulerer denne sektoren strenge og har lokket globale investorer siden 1990s etter at økonomiske reformer ga privat sektor rett til å utforske og utnytte albansk olje og gass. Reservene er imidlertid under varetekt av den albanske stat. Nasjonens Patos-Marinza oljefelt er fortsatt det mest omfattende land på land i hele det kontinentale Europa. Samarbeidspartnere fra den kinesiske Geo-Jade Petroleum kjøpte borerettighetene til dette feltet, samt de av Kucova fra et kanadisk firma i 2016. Bedrifter med nærvær i Albanias olje- og gassektor er Transoil Group, TransAtlantic og Sherwood International. To raffinaderier opererer i Albania, nemlig Fier and Ballsh, med raffineringskapasitet på henholdsvis 0.5 millioner tonn og en million tonn. Det meste av Albanias råolje eksporteres.
Gruvedrift
Albania er velsignet med slike ekstraherbare mineraler som kull, krom, nikkel og kobber. Albania er den eneste europeiske staten med betydelige forekomster av krom. Albanias første geologiske kart ble utarbeidet i 1922, og kongerikets gruvedrift ble vedtatt i 1929 og fjernet veien for undersøkelsen av områdets mineraler. Fra 1944 til 1994 ble gruvedrift utført av statseide organisasjoner. Bransjen har siden sett vitne til omfattende reformer siden 1994. Over 700 gruvedriftstillatelser er blitt tildelt i Albania. Operasjonen av noen gruver blir gjort under konvensjonskontrakter, inkludert kobberminene Karme og Lak Rosh og kromminene Pojska, Bulqiza og Katjel. Albania har også jernmalm, bauxitt, kalkstein, brunkul og bitumenavsetninger. Albanias gruvesektor har lokket seg i flere utenlandske bedrifter, inkludert kanadiske Tirex Resources. Albanias regjering er oppfordret til å forbedre infrastrukturen for å få tak i potensialet i sektoren.
Tekstil og klær
Klærindustrien er rangert blant Albanias sterkeste sektorer til 1990s. Sektoren klarte hele produksjonskjeden og produserte til og med en betydelig mengde råmateriale internt. Næringen tilfreds mer enn 70% av innenlands etterspørsel. Når statsfabrikkene ble privatisert i 1990, endret industrien, sammen med produksjonsprosessen, betydelig. Albania produserer ikke råvarer lenger, selv om fabrikkene produserer klær med bestilt materiale som deretter leder til fremtredende merkevarer i markeder i Vest-Europa. Albanias klær og tekstilsektor har reposisjonert seg selv for å fortynne markedsandelen av importerte produkter. Sektoren er fordelt av høyt kvalifisert arbeidsstyrke og lav lønn. Flere og flere lokale selskaper i Albania beveger seg vekk fra "cut make and trim" -prosessene for å gi komplett pakke service til eksterne forbrukere, inkludert de i Frankrike, Italia, Nederland og Tyskland. Slike selskaper anskaffer råvarer hovedsakelig fra Italia og Tyrkia. Det er også flere bedrifter med mulighet til å produsere ferdige produkter som er gjenstander de har behandlet fra begynnelsen til slutten.
Vannkraft
Albania er nesten helt avhengig av vannkraft for elektrisitetsproduksjon. Nesten alle landets lokalt genererte strøm er hentet fra vannkraft. Albania er stolt av åtte hovedløpssystemer. Drin-elven står som den største, og det er hjem til tre vannkraftverk, nemlig Komani ved 600 Megawatt, Fierzë på 500 Megawatts og Vau I Dejës ved 250 Megawatts. Disse tre stasjonene møtes 90% av Albanias innenlandske elproduksjon. Rundt 90-stasjoner møter resten 430 Megawattts med installert kapasitet. Albania var tidligere nettoeksportør av elektrisitet, selv om økende etterspørsel kombinert med lav kapasitet på nye kapasitetsinstallasjoner har gjort det til en maktimportør. Det er ikke uvanlig at strømmangel oppstår i løpet av langvarig tørke eller tørre perioder. Eksperter hevder at bare 30 til 35% av landets vannkraft er blitt tappet.
Miljø og sosiale problemer har avskreftet store prosjekter. Den albanske regjeringen har benyttet seg til å bygge mindre vannkraftverk, spesielt de som er under 100 Megawatt kapasitet. Investeringer i fornybare energikilder som vann er også fritatt for toll som er underlagt importert utstyr og maskiner. Disse attraktive reguleringsrammene tjener til å lokke private og utenlandske investorer. Planlagte vannkraftprosjekter i landet inkluderer Devoll River-kaskaden, som vil ha vannkraftverkene Moglicë og Banja, som forventes å åpne for kommersiell drift i 2018. Albania har også sett på sine naboer for avtaler for å bidra til å utvikle sitt vannkraftpotensial som 2014-avtalen som ble inngått med Kosovo for å bygge en 400-kV-transmisjonslinje som forbinder deres energinettet.
Turisme
Albania var vert for 4.2 millioner turister i 2012, hovedsakelig fra nabolandene og de i EU. Turistbransjen trives langs det joniske og Adriaterhavet. Den joniske kysten er noen ganger referert til som den albanske riviera på grunn av sin uberørte og vakre strender. Den albanske kysten har varianter i bukter, sandstrender, laguner, sjøgrotter, capes og dekkede bukter. 70% av landets terreng er fjellaktig, og dets skoger, fjærer, topper og beite gir et uberørt landskap. Turisme var ansvarlig for 4.8% av det albanske BNP i 2013, og dette bidraget forventes å stige.
