Historisk bakgrunn
I mer enn to årtusener har Europa vært et kontinent med forskjellige nasjonaliteter og etnisiteter, og mange av disse forskjellige nabolandene lever i nesten evig konflikt med hverandre. Mens middelalderen medførte noe av en kulturell forening under kristendommens banner, og bevisstheten til en europeisk sivilisasjon ble dannet, ødela hendelser som oppløsning av det hellige romerske riket og, mye senere, verdenskrigen, effektivt alle pretensjoner av det er et forent Europa. Likevel, Count Coudenhove Kalergi i Østerrike, grunnla den pan-europeiske bevegelsen i 1923, og samlet sammen ulike politiske personligheter i den første pan-europeiske kongressen i Wien i 1926.
Signerende land
Det europeiske fellesskapet har utvidet seg seks ganger siden Paris-traktaten. Storbritannia, Danmark og Irland ble med i 1973, og Hellas ble med i 1981. Så kom Portugal og Spania, etterfulgt av Østerrike, Finland og Sverige i 1995. Den femte utvidelsen i 2004 inkluderte Tsjekkia, Estland, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Malta og Kypros. Da Bulgaria og Romania kom til brettet i 2007, hadde de sluttet seg til det som nå var samfunnets nåværende form, Den europeiske union (EU). De opprinnelige signatarstatene i Maastricht-traktaten omfattet Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland, Spania, Storbritannia, Irland, Portugal, Hellas og Danmark.
Vilkår og prestasjoner
Maastricht-traktaten gir EU-statsborgerskap til borgere i hver medlemsstat. Den definerer også den geografiske utstrekningen som EU-borgere kan reise, jobbe og leve fritt til å inkludere ethvert annet land uten behov for noen restriksjoner og tillatelser. Maastricht-traktaten forenet også den monetære og utenlandske politikken til stater i EU. Det sentrale banksystemet som det etablerte førte til etableringen av en felles, multinasjonal europeisk valuta: euroen. Den europeiske union ble bygd rundt tre søyler. Den første søylen er EUs institusjonelle struktur og enhver organisasjon som er involvert i den. Det gir beslutninger om tvister, og er en standard for alle nasjoner innen miljøvern, landbruksproduksjon, sosialisert medisin, utdanning, transport og motorveiinfrastruktur. Den andre søyle i traktaten er den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP), den offisielle utenrikspolitiske dagsorden for EU. Det gjelder slike områder som handel, kommersielle problemer, sikkerhet og omgang med tredjeparts nasjoner. Den tredje søyle i EU er politiet og rettssamarbeidet i straffesaker (PJCCM). Den omhandler rettshåndhevelse og forebygging av slike store forbrytelser som terrorisme, narkotika, våpen og menneskehandel, forbrytelser mot barn og korrupsjon og svindel i bedrifter og myndigheter i EU.
Utfordringer og kontroverser
Andre verdenskrig satte en endelig slutt på europeisk dominans i verden, og europeerne kom til å realisere mange av sine egne svakheter. De to nye stormaktene i verden (USA og Sovjetunionen) var ekstremt overlegen for europeiske nasjoner økonomisk, politisk og militært. USA fremmet en sentralisert europeisk organisasjon som kunne organisere leveransen av Marshallplanens ressurser (ment å gjenopprette og gjenoppbygge krigshandlet Europa). Mot dette målet ble organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid etablert i 1948, som ble den første institusjonen som bidro til vest-europeisk samarbeid på viktige multilaterale områder. Konstitusjonen av NATO-traktaten (NATO) innebar at europeiske land ville kjempe sammen mot en felles kommunistisk fiende i stedet for hverandre.
Økonomisk betydning
1951-traktaten i Paris etablerte det første europeiske fellesskap bundet av felles politiske og økonomiske interesser. Det inkluderte Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Luxembourg og Nederland, som også utgjorde det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF), og fikk alle disse landene til å samle sine respektive økonomiske ressurser. Utenriksministrene i disse landene møttes i Messina, Italia i 1995, og undertegnet Rom-traktatene. Der etablerte de Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Det europeiske atomenergifællesskabet (EURATOM).
Historisk arv
Etter Tysklands gjenforening hadde Europa plutselig en ny stor økonomisk makt som kunne undergrave det omfattende samarbeidet mellom medlemslandene. Sovjetunionens sammenbrudd bidro også til opprettelsen av flere nye østeuropeiske stater. Et behov ble følt av alle for å skape en europeisk politisk union ved å bygge på vanlige historiske tradisjoner og presentere økonomiske uforutsetninger. Resultatet var EU: et overnasjonale samfunn bundet av felles politiske, økonomiske og sosiale interesser. EU kom til grunn ved undertegningen av Maastricht-traktaten i februar 7th, 1992, i Limburgs regjeringer i Maastricht, Nederland.
