Fysisk beskrivelse
The Groundhog (vitenskapelig navn Marmota monax) tilhører Rodent Order, i Family Sciuridae. Det er blant de største og mest kjente dyrgravere av denne verden, og er kjent av flere forskjellige vanlige navn. Disse inkluderer "whistle pig", "woodchuck", og "land beaver". Groundhogs produserer høyt fløyte, og har buede spines, korte, men likevel sterke, lemmer og veldefinerte klør som er gode for graving. Den typiske voksenlengden av denne marmoten kan nå omtrent 26 inches, med en vekt på omtrent 9 pounds. Sammenlignet med andre slektninger som ekorn og jomfruer, er Groundhogs langt mer robuste i størrelse. De har doble lag pels som holder dem både varme og vanntette, og hjelper dem til å takle den kalde årstiden og kaster bort fuktighet når de har vært i vannet.
Kosthold
Groundhogs er ikke godt elsket blant bønder og gartnere. Dette er ganske enkelt fordi de favoriserer å feire på plantens avlinger, spesielt frukt og grønnsaker, som vanligvis dyrkes av mennesker. De er overveiende plantelevende, fôring på blader, stilker og knopper av slike planter som soyabønner, alfalfa, gulrøtter, epler, mais, bær, kål og kløver. Like før vinteren vil disse dyrene spise alt vegetasjon de kan få sine klør, og så mye av det som mulig, for å lagre så mye fett som mulig for når de dvale. Groundhogs er også eksperttyver, og de kan klare å unngå feller satt for dem av de menneskene som har blitt sliten av å miste sine beste løvrike grønnsaker, og de som må fikse skader påført av disse dyktige tunnelbyggerne i og under sine verft.
Habitat og Range
Store populasjoner av Groundhogs finner du langs elvene, skogene og landskapet i Nord-Amerika, spesielt i Midt-og Nordøst-regionen i USA. De sover i griser i løpet av natten, og blir ofte sett på å klatre i trær eller svømme i vannkropper i løpet av dagen når de ikke forager til mat. De er beskyttet i slike nasjonalparker som Great Smoky Mountains National Park langs Tennessee og North Carolina grensen, og de siste årene har vist en økning i antall. Selv om de er jaktet, har deres tilpasningsevne og høye fødselsrater forlatt dem klassifisert som en art av "minste bekymring" av Den internasjonale unionen for bevaring av naturens røde liste over truede arter, noe som betyr at de anses å være stabile når det gjelder befolkning. Dessverre er disse dyrene betraktet skadedyr eller gener av mange mennesker, en forakt som når en slik grad at det er en blomstrende industri i deler av USA som er dedikert til fangst og utryddelse av Groundhogs.
Behavior
Groundhogs er aggressive i naturen, som de viser med sine høye fløyter og bruken av sine buede klør og ganske skarpe snitt. Disse dyrene er også antagonistiske mot sin egen type, ofte skadet andre for å beskytte sine burrows, deres matkilder, og omtrent alt de føler er truet. Når de ikke spiser, er de perpetually på tærne og ser på å skanne sine innfødte miljøer, og vil sjelden bli funnet lurende om. Groundhogs foretrekker å leve ensomme liv, da deres toleranse for andre organismer, for begge dyr av alle slag (inkludert deres egne) og mennesker, er bemerkelsesverdig lav. De er imidlertid gode gravemaskiner og byggherrer, og hvis ikke for deres destruktive ferdigheter blir brukt til å ødelegge hager og gårder, kan de gi mange menneskelige ingeniører og arkitekter kjører for pengene sine. De sover i lange perioder, spesielt om vinteren, og vil bare reemerge fra sine burrows når de ser etter kamerater når de er klar til å reprodusere.
Reproduksjon
Groundhog hanner vil parre med flere kvinner, selv går så langt som å etablere et territorium med flere partnere bosatt i forskjellige burrows. Faktisk er den eneste grunnen til at en Groundhog-mann kommer ut av dvale tidlig, å se etter kvinner å mate med, gå fra en burrow til en annen på jakt etter passende partnere. Når de er ferdige med denne oppgaven, går de igjen i søvn til mars kommer rundt, når det offisielt er dags å begynne å avl og skape et par unger. Når vellykket går Groundhogs 'svangerskapstid på omtrent en måned, og kulminerer i fødselen av to til seks unge, som mangler både syn og pels. Disse blir først mødt av morsmelk og beskyttet i mødrene sine til de kan se og ha blitt tilstrekkelig med pels.
