De Største Øyene Og Atollene I Marshalløyene

Forfatter: | Sist Oppdatert:

Marshalløyene er en nasjon som består av rundt 30-atoller, som igjen huser mer enn 1,000-øyer og holmer i to parallelle kjeder. Disse kjedene er Ratak korallatolene i øst og Ralik i vest. Kjedene er 125 miles fra hverandre som strekker seg 800 miles nordvest til sørøst. Majuro er hovedstaden i Republikken der statskontor ligger i Delap-Uliga_Djarrit-regionen. Kwajalein Atoll er den største i øyelandet. Marshallet administreres som en del av Stillehavsregionens Tillit Territorium da USA oppløst Trust Territory. Servisektoren driver økonomien i Marshalløyene.

Kwajalein Atoll

Kwajalein Atoll er den største i Marshall Island på rundt 6.18 kvadrat miles i området. Den består av 97 øyer og holmer. Øyens befolkning er omtrent 1,000 amerikanere med en liten befolkning av Marshall Islanders og andre nasjonaliteter. Hele atollen har en befolkning på rundt 13,500. Den tørre sesongen skjer fra januar til april. Gjennomsnittlig årlig nedbør er rundt 101.2 inches med en gjennomsnittlig fuktighet mellom 78% og 83%. Den høyeste temperaturen som ble registrert var 36 ° Celsius. Før kjernefysisk testing og vei tilbake i januar 1543 da europeerne først så øya, var atollen helt grønn med trær. Øya ga et hjem til Marshallese-folkene i Ralik-kjeden hvor Zebrawood-treet blomstret. I dag bor rundt 13,500 Marshall Islanders på atollen. Innbyggerne spearfish, utføre dybhavsfiske og dykke på atollen. Det er barer og spisesteder for beboere som ser ut til å slappe av. Det er også mange rekreasjonsfasiliteter med bassenger, tennisbaner, basketballbaner og racquetballbaner.

Majuro

Majuro er hovedstaden og største byen Marshalløyene. Ratakkjedenes lovgivningsområde er sentrert herfra. Majuro er 3.75 kvadrat miles omslutter en lagune av 114 kvadrat miles. Atollen består av små landmasser. Atollen har et tropisk klima med temperaturer på rundt 21 ° Celsius. Mennesker har beboet Majuro i mer enn 2000 år. I likhet med resten av Marshalløyene falt øya i hendene til Tyskland i 1884. Senere fanget den keiserlige japanske flåten i 1941 og gjorde den til en del av imperiet i Japan. Etter andre verdenskrig styrte USA Majuro som en del av Stillehavsregionens tillitsområde. Majuro ble det administrative senteret som erstattet Jaluit. Fra 2008 hadde øya en befolkning på rundt 27,797. Store befolkningssentre er Delap-Uliga-Djarrit-øyene på den østlige kanten av atollen. Det meste av befolkningen er kristen, selv om islamsk innflytelse stiger. Servisektoren driver økonomien på øya med Majuro med post, mange hoteller og en internasjonal flyplass og shoppingdistrikt.

Enewetak

Enewetak Atoll er en stor korallatol i Marshalløyene som har 40-øyer. Den har en befolkning på rundt 850 mennesker. Med et areal på rundt 2.26 kvadrat miles omgir atollen en dyp, sentral lagun av 80 kilometer i omkrets. Atollen ligger rundt 305 kilometer vest for Bikini og gjør den til den nest mest vestlige atollen i Ralik-kjeden. Enewetak Atoll står på toppen av en seamount dannet i det sene Kretaceous med en base 1,400 meter under havnivå. Under den kalde krigen ga atollen et kjernefysisk testområde på mer enn 30 megatons av TNT. Betweenn 1977 og 1980 Runit Dome, en betongkuppel, ble bygget på Runit Island for å deponere radioaktivt avfall og jord. I dag er Runit Dome forverret, og en tyfon kan muligens bryte den, selv om lagunens sedimenter er mer radioaktive at jorda og rusk inneholdt. Kontinuerlig dekontaminering og miljøreparasjon gir imidlertid tilstrekkelige dosereduksjoner av det kjernefysiske materialet deponert i landet, og ved 2026-2027 vil hele øya være egnet for menneskelig beboelse.

Bikini Atoll

Bikini-atollen består av 23-øyer med totalt 2.32 kvadratkilometer landområde rundt en dyp, sentral lagun av 229.4 kvadratmiljø i den nordlige enden av Ralikkjeden, rundt 530 miles nordvest for Majuro. Atollen ga Nuclear Testing Areas under den kalde krigen. Vannbomber deponert fordampet øyene Nam, Aerokojlol og Bokonijien. Korallkalkstein og sand utgjør øya. Før kjernefysiske tester dyrket Islanders innfødte matvarer som pandanus, kokos, banan, taro, pilroot, brødfrukt, gresskar og limer. Folk var dyktige fiskere som brukte kokosnøtteskall og kroker fra skarpe skall som fiskelinjer. De reiste også ender, griser og kylling til mat og holdt katter og hunder som kjæledyr. Bomb-testen har alvorlig påvirket dyrelivet i atollen. I dag består landarter av små øgler, kokosnøttkrabber og eremitkrabber. Ved 2008, 65% av biologisk mangfold som eksisterte før den radioaktive forurensningen hadde gjenopprettet, men 28-arter av koraller ser ut til å være lokalt utdøde. Atollen er varm og fuktig med konstante temperaturer mellom 27 og 29 Degrees Celsius på både land og vann året rundt. Den våte sesongen starter i mai til desember. Handelsvindene som løper fra januar til mai, kan gi høyere bølgehandling. Den lille befolkningen i rundt 600-folk som bor i Kili Island bor i barneblokkhus. For øyeblikket truer den globale oppvarmingen til å senke øya, og planer er på vei for å flytte beboerne fra Marshalløyene.

Miljøtrusler og territoriale tvister

Det er ingen nåværende territoriale tvister over disse øyene og atollene i øya nasjonen på Marshalløyene. Staten hevder imidlertid at Wake Island, et amerikansk territorium tilhører dem. Marshalløyene ga kjernefysiske testområder i den kalde krigen. Som et resultat ble noen av de opprinnelige flora og fauna drevet til utryddelse. Selv om planer er på vei for å dekontaminere de berørte områdene, vil det ta tid for alle kjernefysiske materialer å forfall. Som sådan er miljøet på øya fortsatt farlig, og mange tester må utføres ofte for å vurdere sikkerhetsnivåene på øyene.

RangMajor Atolls av MarshalløyeneLand areal
1Kwajalein6.18 kvadrat miles
2Majuro3.75 kvadrat miles
3Rongelap3.09 kvadrat miles
4Bikini2.32 kvadrat miles
5Enewetak2.26 kvadrat miles
6Utirik0.94 kvadrat miles