SAARC er en mellomstatlig enhet med medlemmer fra den geopolitiske regionen i Sør-Asia. I sin helhet står forkortelsen for Sørasiatisk forening for regionalt samarbeid. Medlemmene av SAARC er Sri Lanka, Pakistan, Maldivene, Nepal, India, Bhutan, Bangladesh og Afghanistan. Disse landene grunnla organisasjonen i desember 8, 1985, i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. SAARC-medlemslandene står for 21% av den globale befolkningen, 3.8% av verdens økonomi i henhold til 2015-data, og 3% av verdensområdene. Australia, Kina, Iran, Japan, Mauritius, Myanmar, Sør-Korea, USA og EU er de eneste observatørorganene i SAARC. I tillegg søkte Myanmar å bli med i SAARC-medlemskap mens Russland, Tyrkia og Sør-Afrika har søkt observatørstatus.
SAARCs hovedkontor
Hovedkvarteret til denne geopolitiske unionen er i Kathmandu, hovedstaden i Den føderale demokratiske republikken Nepal. Kathmandu begynte å hoste SAARC på januar 16, 1987. Ulike regionale sentre i medlemslandene støtter Kathmandu-sekretariatets arbeid. I Bangladesh omfatter slike sentre SAARC Agricultural Centre (SAC) og SAARC Meteorological Research Center (SMRC) som omhandler henholdsvis landbruksutvikling og meteorologisk forskning. Bhutan vert for SAARC Development Fund (SDF) og SAARC Forestry Center (SFC). SDF er et utviklingsfond pott mens SFC håndterer skogsforskning og ledelse. SAARC Disaster Management Center (SDMC) og SAARC Documentation Center (SDC) er i India, og de hjelper i tider med beredskap og regional dokumentasjon av mennesker og andre ressurser. Nepals SAARC tuberkulose og hiv / aids-senter (STAC) og SAARC Informasjonssenter (SIC) hjelper også regionen å oppnå sine respektive mandater. Pakistan er vertskap for SAARC Human Resources Development Center (SHRDC) og SAARC Energy Center (SEC), mens Sri Lanka og Maldivene er vert for SAARC Cultural Centre (SCC) og SAARC Coastal Zone Management Center (SCZMC). Hver av disse sentrene har et styre som medlemmer representerer medlemslandene, vertslandets utenriksdepartement, og SAARCs generalsekretær.
SAARC har også seks apex kropper og sytten andre mindre kropper. Apex-organene er South Asia Foundation (SAF), South Asian Association for Regional Cooperation (SAARCLAW), SAARC Chamber of Commerce & Industry (SCCI), Sør-Asia-initiativet for sluttbrud mot barn (SAIEVAC) ), og Foundation of SAARC Writers and Literature (FOSWAL).
Mål, mål og prinsipper for SAARC
Alle medlemmer av SAARC har kulturelle, geografiske og historiske sammenhenger; dermed deler de lignende utfordringer. Noen av utfordringene er imidlertid unike for medlemslandene, og dermed behovet for prinsipper og mål for å styre samhandling. Slike unike utfordringer inkluderer trusler om terrorisme og konflikter.
Prinsipper
SAARCs samarbeid følger prinsippet om politisk uavhengighet, gjensidig nytte, suverene likestilling, territoriell integritet og ikke-forstyrrelse i de interne problemstillinger av stater. Ifølge charteret erstatter disse prinsippene ikke, men supplerer bilateralt og multilateralt samspill. Behandlinger utelukker normalt bilaterale og omstridte saker, og SAARC gjør alle beslutninger basert på enstemmighet.
Mål og målsettinger
SAARC-charteret forplikter seg til å fremme velferden til alle de sydasiatiske folket og forbedre livskvaliteten. Det andre målet er å feste økonomisk, kulturell og sosial utvikling for å gi alle muligheten til å lede liv med verdighet og oppnå sine potensialer. SAARC tar sikte på å fremme og styrke kooperativ selvtillit blant medlemmene, samt å styrke til gjensidig tillit, forståelse og forståelse av hverandres problemer. Organisasjonen har også til hensikt å fremme gjensidig bistand, styrke samarbeidet med andre utviklingsland, tale i en samlet stemme i internasjonale fora om felles interesser, og samarbeide med andre regionale organer med felles mål.
Institusjonell struktur
Summit: SAARC-toppmøtet er organisasjonens høyeste beslutningsorgan og består av stats- eller regjeringsledere i medlemslandene.
Ministerrådet: Under toppmøtet er Ministerrådet. Dette rådet består av utenriksdepartementer i de enkelte medlemslandene, og de formulerer politikk, sporer fremgang og initierer nye samarbeidsområder. De møtes to ganger i året, eller under en avtalt ekstraordinær sesjon.
Stående komité: Denne komiteen består av utenlandske sekretærer i hver medlemsstat. Rapportering til Ministerrådet sikrer at komiteen finansierer tilgjengelighet, overvåker og koordinerer alle programmer. De prioriterer også programmer og mobiliserer ressurser. Denne komiteen møtes minst to ganger i året og ofte når det er nødvendig.
Programmeringskomité: Denne komiteen har senior regjeringstjenestemenn som normalt møtes like før stående komité møtes. Programmeringskomiteen evaluerer sekretariatets budsjett, overvåker kalenderenes aktiviteter, og utfører oppgaver som stående utvalg tildeler.
Tekniske komiteer: Tekniske komiteer har representanter fra hvert land. Hver av komiteene kommer opp og planlegger at programmer og prosjekter deretter overvåker implementeringen.
Handlingskomiteer: Handlingskomiteene utfører daglige prosjektimplementering under tilsyn av tekniske komiteer.
