Området Saint Vincent og Grenadinene inkluderer den primære øya kalt Saint Vincent og en øykjede kjent som Grenadinene. Øyene er inkludert som en del av de mindre Antillene i Karibiskehavet. Engelsk har offisiell status i Saint Vincent og Grenadinene. De fleste innbyggerne i nasjonen bruker Vincentian Creole, spesielt i uformelle omgivelser. Landets vernacular gjenspeiler sin koloniale historie, og de inkluderer franske patois, bhojpuri og portugisiske. Lokalbefolkningen har således varierte uttrykk for kultur som tilbys av den rike historien til Saint Vincent og Grenadinene.
Det offisielle språket i Saint Vincent og Grenadinene
St Vincent ble en britisk koloni i 1763, og det ble fullstendig suverenitet i 1979. Årenes britiske kolonialisering muliggjorde bruken av det engelske språket som holdt seg selv etter post-uavhengighet. St Vincent og Grenadinene er fortsatt et deltakende medlem av Commonwealth of Nations, en organisasjon som fremmer forholdet mellom tidligere britiske kolonier. Utbredelsen av språket i landet forbedres ytterligere av sin nærhet til Amerika. Om 400,000-beboere bruker engelsk i nasjonen, og det er den primære instruksen for utdanning fra grunnskole til tertiære institusjoner. Engelsk er videre mye brukt i media fra visuell, lyd, til utskrift. Språket er også omtalt i både religiøse og offentlige aktiviteter.
Vincentian Creole
The Vincentian Creole er en engelsk-lexified kreolske form for tale, og den brukes i St. Vincent og Grenadinene. Den kreolske har blitt påvirket av spansk, antillansk kreolsk, fransk og portugisisk. Språket tok også innflytelse fra de afrikanske språkene som nådde øyene gjennom slavehandel, så vel som de innfødte Garifuna-språkene. Språket har i løpet av historien blitt mer engelskbasert. Utviklingen av kreolsk er kreditert til intelligente slaver som trengte å samhandle med afrikanske slaver fra andre stammer. Disse slaver mispronounced ordene de overheard mest på engelsk, portugisisk, fransk og spansk. Vincentian Creole mangler grammatiske regler, selv om flere observasjoner kan noteres på hvordan brukerne strukturerer sine setninger. Uttalen av de fleste ord har a "Vincy" smak. Ord som slutter i "-egen" for eksempel ha "egen" erstattes "-ung." Begrepet byen blir dermed "tung". Sterke lyder på slutten av vilkårene er fraværende. Lydens rekkefølge kan endres slik som den "spørre" blir "aks" eller den siste lyden kan helt slippes som "Dess" å bety "pulten."
Fransk patois
De franske var de første europeiske makter til å bosette seg i St. Vincent, og de fant lokalsamfunn av karibiske folk. Øyene ble deretter allokert til britene gjennom traktater, men franskene antok styring av øyene igjen fra 1779 til 1783. De franske bosetterne brukte slavearbeid til å dyrke sukker, kaffe, mais, tobakk og indigo. Den franske innflytelsen kan ses i navnene på lokale steder som Petit Vincent og Mayreau. En del av islanders bruker fransk patois spesielt de med europeiske aner. Den franske Patois hørte i Saint Vincent, og Grenadinene har fransk og afrikansk grammatikk med låneord fra spansk og engelsk.
