En drivstasjon er et bemannet forskningsanlegg som ligger på de høye breddene i Arktis som brukes i vitenskapelig forskning. Alle de drivende isstasjonene i historien er blitt opprettet av Sovjetunionen og dets etterfølger, Russland. Totalt har 41 drivstasjoner blitt opprettet i Arktis siden den første vitenskapelige stasjonen ble opprettet i 1937. Den endelige driftstasjon som ble satt opp under Sovjetiden, var NP-31 som opererte mellom 1988 og 1991. De arktiske ekspedisjonene ble midlertidig suspendert i 12 år etter Sovjetunionens sammenbrudd. Russland organiserte sin første drivende isstasjonsexpedisjon i april 2003.
Vitenskapelige studier
Moderne drivstasjonstanker er pakket med det nyeste vitenskapelige utstyret slik at forskere kan utføre vitenskapelige målinger og studier. Noen av feltene i en undersøkelse utført på drivstasjon er blant annet marinbiologi, oceanologi, geofysikk, meteorologi, hydrokemi, aerologi og hydrofysikk. Om 3,900 meteorologi målinger og om 650 sjødybde vurderinger utføres i løpet av en drivende isstasjon livstid, samt om 650 lanseringer av forskningsballonger. Vitenskapsmannen ombord på en drivende isstasjon måler jevnlig den koordinert av isflommen som de er basert på, for å beregne hastigheten og retningen til isfløyens drift.
Merkbare eksempler
Sovjetunionen utførte flertallet av driftstasjonens ekspedisjoner, og Russland har bestilt alle andre etterfølgende ekspedisjoner. Den første drivende isstasjonen som ble påtatt var NP-1 (Nordpolen-1) som ble lansert av Sovjetunionen i mai 21st, 1937. Stasjonen opererte i Arktis i ni måneder til ekspedisjonen utløp i februar 19th, 1938 og alle fire forskere på ekspedisjonen ble æret av sovjetregeringen. Isflommen som drivstasjonen ble installert klarte å drive i totalt 1,770 miles og holdt rekorden for lengste avstand drevet av en drivende isstasjon i over tiår. NP-22 (Nord Pole-22) oppdrag opererte mellom september 1973 og april 1982 og holdt posten for den lengste driftavstanden til en drivende isstasjon, som stod ved 10,606 miles. NP-22 var også den lengste ekspedisjonen som det varede i ni år. Den siste ekspedisjonen var NP-2015 (North Pole-2015), som ble gjennomført mellom april 2015 og August 2015. Driftsavstanden til 2015-ekspedisjonen ble målt til 443 miles.
Etablere en drivende isstasjon
Drivende isstasjoner er klassifisert i to grupper basert på isoverflaten som de ligger på. De to typer drivstasjonene er stasjoner som driver på is og stasjoner som går på isøyer som isbreer. Stasjonene er kalt NP (Nordpolen) og et ordinært nummer som NP-2 eller NP-31. Før etableringen av en drivende isstasjon, startes et forskningsoppdrag for å søke etter et passende isflak eller isbrekkfragment for å sette opp stasjonen. Forskningsmisjonen er omfattende og innebærer bruken av atombrennere, forskningsfartøyer og helikoptre.
