5. Definere avplantning og gjenplanting
Både skogvekst og gjenplanting innebærer voksende trær for å etablere et skogsdekke på ikke skogkledd jord. Ifølge klimapanelet (IPCC) er gjenplanting etablering av skogsdekning på et sted hvor skogene har blitt ryddet i den siste tiden for å gjøre plass for annen arealbruk som landbruk eller gruvedrift. Skogavverkning derimot er etablering av et skogsdekke i et område uten skog, eller et område uten skogsdekning i svært lang tid. IPCC-definisjonen involverer direkte treplantering av humane agenter. Imidlertid anerkjenner andre etablering av tredekke ved naturlige prosesser av regenerering også.
4. Merkbare eksempler, fortid og nåtid
Green Belt Movement ble grunnlagt av Nobelprisvinneren Wangari Maathai i 1977, hvor 51 millioner trær ble plantet i Kenya, og er et av de mest kjente eksemplene på skogplantering.
I Korea hadde 35 års okkupasjonen fra Japan forlatt store områder av skogene som var logget. Nasjonale og lokale myndigheter foretok et massivt treplanteringsprogram som startet i 1961, som hadde lagt 11 milliarder trær av 2008. Sør-Korea er nå til og med til hjelp for å bue fiende Nord-Korea i deres innsats i reforestation.
Kwimba Reforestation Project ble påbegynt i 1990 for å øke skogsdekket som tidligere ble tapt på grunn av lokal bruk for ved i Tanzania. Med multinasjonal og multi-organisasjoners hjelp ble 6.4 milliarder trær plantet.
Jesús León Santos, en meksikansk bonde og miljøvernist, etablerte senter for integrert småbønderutvikling i Mixteca (CEDICAM), der treplanting ble brukt til å gjenopprette jord som en del av et prosjekt som sikter på å dyrke avlinger med tradisjonelle metoder. Mer enn 1,000 hektar ble plantet med en million trær.
Med utgangspunkt i 2002 har Samboja Lestari-prosjektet i Øst-Kalimantan, Indonesia, restaurert et viktig 2,000-hektar orangutananlegg. Habitatet og etterplantningen gir også sysselsetting til 3,000-folk.
Den Appalachian Regional Reforestation Initiative (ARRI) planlegger å gjenvinne mer enn 70,000 hektar gruvdrift i østlige USA med 7 milliarder trær. Ved 2011 hadde 60 millioner trær blitt plantet på 35,000 hektar.
3. Miljøfordeler
En av de viktigste fordelene ved å øke tredekk, og utfall som også er effektive globalt, er karbonfiksering, hvor grønne husgasser som karbondioksid absorberes av flora, noe som fører til reduksjon av klimaendringer. Treplanting fører også til rensing av luft. Økende skogsdekning, spesielt ved avplantning, bidrar til å redusere jorderosjon og vannavstrømning. Jordens fruktbarhet kan i tide bli restaurert og bringe inn nye planter og trær, og øke plantediversiteten. Etter hvert som viktige vertsplanter er etablert, tar fugler, insekter og andre avhengige dyr seg i området, og forbedrer biodiversiteten til stedet. Jordgjenoppretting hjelper også landbruket. Når vannavløpet er forhindret, har det tid til å sive inn i jorda, lette grunnvannsforekomster, forbedre vannforsyningen for mennesker, planter og dyr.
2. Økonomiske fordeler
Reforestation er et middel for å dyrke trær som kan høstes for tømmer og brensel. Når reforestasjon og skogreplanter gjenoppliver grunnvannskilder, kan de forbedre vannforsyningen fra brønner for landbruk eller gi trygt drikkevann og husholdningsbruk. Med to tredjedeler av verdens befolkning er avhengig av brønner for vannforsyningen, er vannknaphet en av verdens største utfordringer. En av ti personer har ingen tilgang til trygt vann, slik at menneskelig levestandard kan forbedres sterkt ved å plante trær. Beskogning kan skape skoger som kan støtte livsgrunnlaget, spesielt i utviklingsland og minst utviklede land, da 1.6 milliarder mennesker over hele verden er avhengige av skoger for levebrød. Nye skoger kan også være steder for rekreasjon, som gir inntekt for lokalbefolkningen.
1. Prospektive hindringer og ulemper
Det er begrensede midler for å dyrke trær og gjenopprette skoger, og det er en langsiktig investering. Ifølge Nærings- og jordbruksorganisasjonen, under den lange modningstiden, står treplantingsprosjekter overfor mange farer som naturfare og motstridende arealbruk. Lokal og sosial deltakelse er viktig, som det er lovlige spørsmål om eierskap av trær og fordelingsdeling blant lokale innbyggere, som må tas med i betraktning, for å gjøre et treplanteringsprogram en suksess. Det er også motstridende interesser i treplanting, og det eksisterer en avregning mellom bruken av det til kullsekvestrasjon og for levebrød.
