Yasser Arafat var en palestinsk politisk leder og en arabisk nasjonalist som var formann for den palestinske befrielsesorganisasjonen (PLO) fra 1969 til hans død i 2004. Arafats ledelse markerte en urolig epoke der konflikter med Israel var utbredt. Arafat var også grunnleggeren av et politisk parti Fatah, som han ledet fra 1959 til sin død. Han var også president for den palestinske nasjonale myndigheten (PNA) fra 1994 til 2004.
5. Tidlig liv
Mohammed Yasser Arafat ble født i august 24th, 1929 i Kairo, Egypt til Abdel Raouf Al-Husseini, hans far som var palestinere fra Gazastaden og Zahwa Abul Saud, sin mor hvis familie hilste fra Jerusalem. Yasser, som var det nest yngste barnet, hadde seks søsken. Han og hans yngre bror Fathi var de eneste barna som ble født i Kairo. Etter hans mors død ble Arafat sammen med sin yngre bror sendt for å bo i Marokko, i Jerusalem med sin mors familie. De to bodde i Jerusalem i fire år siden deres far ikke kunne reise alle syv barn alene. Arafat begynte på universitetet i King Fuad I før han ble uteksaminert i 1950. Under den arabisk-israelske krigen av 1948 forlot Arafat universitetet for Palestina for å bli med i de arabiske troppene som kjemper mot de israelske styrkene. Arafat kjempet imidlertid sammen med det muslimske brorskapet og deltok selv i kamp rundt Gaza-området, men deltok ikke i noen ledd eller organisasjonen. I begynnelsen av 1949 kom Arafat tilbake til Kairo etter at krigen var slutt for israelerne, en gang i Kairo kom Arafat tilbake til universitetet der han studerte ingeniørfag og senere uteksaminert med bachelorgrad.
4. Komme til makten
Arafat, sammen med noen av hans medarbeidere, etablerte Fatah, en underjordisk organisasjon i 1958. Hovedformålet med organisasjonen var å mestere for væpnet motstand mot nasjonen Israel. Organisasjonen var sterk nok i midten av 1960s da Arafat forlot Kuwait for å bli en heltidsanarkister og scenarangrep mot Israel. I 1964 ble PLO grunnlagt med å samle flere grupper som jobbet for å etablere en fri palestinsk stat. Etter seks dagers krig mot Israel som så Palestinas nederlag, tok Arafat og hans Al-Fatah-nettverk kontroll over at PLO ble styreleder i 1969. PLO flyttet sin virksomhet til Jordan, men ble til slutt evakuert av King Hussein og ba Arafat om å flytte sin virksomhet til Libanon. PLO gjennomførte mord, bombe og skyting mot Israel, med de berømte 1972-drapene i München-OL i 11 israelske idrettsutøvere. PLO ble igjen utvist denne gangen ut av Libanon i løpet av de tidlige 1980ene. Kort tid etter opprettet Arafat Intifada-protestbevegelsen mot okkupasjonen av Israel på Vestbredden og Gazastripen. Bevegelsens epoke ble preget av konstante konflikter, vold og israelsk gjengjeldelse.
3. Bidrag
Under FNs generalforsamling i 1988 avgav Arafat en tale som erklærer at alle de involverte partene i krigen kunne leve sammen i fred. Som et resultat av fredsprosessen godkjente 1993 Oslo-avtalene for valg til å finne sted på territoriet, slik at selvstyre på Vestbredden og Gazastripen. Valg ble gjort, og Arafat ble valgt som palestinsk president.
2. utfordringer
En av de største utfordringene Arafat sto overfor, var den sinne som hadde bygd opp blant palestinerne som var misfornøyd med resultatet av fredsforhandlinger med Israel. Palestinerne tilskrev fredsforhandlingene for å ha ytterligere bistått og utvidet israelske bosetninger, ledet arbeidsledighet, land konfiskering og israelske raid. Under Arafats engasjement med PLO, Al-Fatah og Intifada markerte den en epoke med brutale angrep, terror og drap som portretterte ham som en dårlig leder. Etter 11th, 2001 terrorangrep, sa Sharon at Arafat skulle være begrenset til sitt hovedkvarter i Ramallah av Israel til sin død. Bevegelsen ble støttet av Bush, den amerikanske presidenten, som kalte Arafat som et hinder for fred.
1. Død og arv
I 1994 mottok Arafat sammen med Shimon Peres og Yitzhak Rabin fra Israel Nobelprisen for fred, og de tre undertegnet Oslo II-forhandlinger som var en ny avtale som banet vei for noen fredsavtaler som Camp David-avtalene, Wye River Memorandum, veikartet for fred mellom israelsk og PLO, og Hebron-protokollen. I oktober 25th, 2004, utviklet Arafat influensalignende symptomer, men hans situasjon var bare forverret, og han ble tatt til Paris, Frankrike for videre behandling. Men i november 11th, 2004 ble Arafat uttalt død etter å ha hatt et hemorragisk slag.
