Landlige Områder Mangler Rene Vannkilder Rundt Om I Verden

Av alle mennesker uten tilgang til trygt drikkevann rundt om i verden, lever 80% i landlige områder. Dette er fem ganger mer landlige befolkninger enn urbane befolkninger. Mange utviklingsland står overfor problemet med manglende rene vannkilder for å opprettholde den stadig voksende befolkningen. I henhold til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnes nødfond (UNICEF) omfatter tilgang til rene vannkilder de som oppfyller et bestemt sett av kriterier. Disse inkluderer å ha rørledende vann på lokaler, som de som ligger inne i brukerens bolig, gård eller tomt, drikker som offentlige rør eller stativrør, beskyttede grøftbrønner, rørbrønner og beskyttede fjærer og regnvannshøst. I disse landene som er omtalt nedenfor, har bare en brøkdel av befolkningen tilgang til slike forbedrede vannkilder.

Angola

I Angola har bare 28% av landbefolkningen tilgang til rent drikkevann. Dette har ført til utallige diaré tilfeller, og flere kolera utbrudd. Med et flertall av den angolanske befolkningen som lever i fattigdom, er det en stor utfordring å utvikle vanninfrastruktur, noe som ofte er en ubemerket kostbar innsats i en slik situasjon.

Den demokratiske republikken Kongo

Selv om DR Kongo er en av de våteste nasjonene i verden, har bare 31% av landets kongolesere tilgang til forbedrede vannkilder. En av grunnene til dårlig sanitet og utilgjengelighet for rent vann er mangel på infrastruktur. De fleste vannkilder er ikke godt bevart mot forurensning og bakterieforurensning. Dette utsetter den konsentrerte befolkningen for høy risiko for sykdommer som kolera og diaré.

Ekvatorial-Guinea

Med over 71% av den totale befolkningen som bor i landlige områder, kan bare 32% få tilgang til forbedret vann og sanitet. Mangel på vanninfrastruktur som rørledende vann, utsetter de få avhengige vannkildene til forurensning fra overflaten, når det regner. I tillegg mangler det avløpsadministrasjonspraksis som skaper problemet med forurensing av drikkevann. Mye avløpsvann er igjen for å løpe uten ordentlig dreneringssystem.

Papua Ny-Guinea

Siden 1990, har Papua Ny Guinea-regjeringen lagt strategier for å oppnå bedre sanitær- og vanntilgang, støttet av UNICEF. Det er fortsatt mye å gjøre, med bare 33% av landbefolkningen i stand til å få tilgang til rent vann. Dette skyldes mangel på infrastruktur i de fleste skoler, der det ikke finnes rørsystemer. I de tørre årstidene er vannmangel en stor utfordring for skolelever som blir tvunget til å lukke i noen dager.

Andre land med liten tilgang til forbedrede vannkilder blant deres landlige befolkninger, inkluderer Madagaskar, Mosambik, Republikken Kongo, Togo, Afghanistan og Haiti.

Årsaker til mangel på rene vannkilder i disse landsbygdsområdene

De fleste utviklingsland har mer enn halvparten av befolkningen som bor i landlige områder. Tilgang til forbedrede vannkilder hindres av flere faktorer. De fattige befolkningene i disse landene har ikke råd til kostnaden for å sette opp rørsystemer i deres hjem. Mangel på riktig vanninfrastruktur utsetter rene vannkilder for forurensning og forurensning fra omgivelsene. Landlige befolkninger foretrekker felles deling av ressurser som borehull og brønner. Det er økt vannforurensning som følge av overbefolkning. Vannet er derfor ikke trygt å drikke fordi folk vil bruke samme kilde for å hente vann til storfe, vanning og annen industriell bruk. Regjeringene har ikke klare retningslinjer for tilgang til vann og sanitet. Mangel på strategier gjør det vanskelig å oppnå mål satt av WHO og UNICEF, for å oppnå global ren vanntilgang. Mangel på klare sanitetsmål fra disse landene gjør at vannforurensning av næringer og andre sektorer fortsatt kan sees i økende grad.