Eurovision Song Contest Hosts, Vinnere Og Løpere

Opprinnelse til Eurovision Song Contest

Etter ødeleggelsen og ødeleggelsen av andre verdenskrig var Europa fokusert på å gjenoppbygge seg selv, samtidig som det handlet om den kalde krigens nylige utbrud. I 1951 ble den europeiske kringkastingsunionen (EBU) grunnlagt i Genève, Sveits, og i 1955 besluttet å samle en ad hoc-komité for å komme sammen for å diskutere og brainstormere på måter å forene landene i EBU rundt et enkelt underholdningsprogram.

Ad hoc-komiteen møtte i Monaco i januar samme år. Etter å ha blitt først foreslått av Sergio Pugliese i Italia, bestemte komiteen seg for ideen om å holde en europeisk sangkonkurranse, Eurovision Song Contest, som ville involvere deltakere fra alle europeiske land. Dette programmet ville være en som skulle sendes samtidig i alle land som er medlemmer av EBU. Det ville være basert på Sanremo Music Festival, som hadde skjedd i Italia siden 1951. Etter at ad hoc-komiteen ble enige om denne planen, ble den deretter offisielt godkjent i oktober 1955 på et møte i Roma av EBUs generalforsamling. Det ble også annonsert på Rom-møtet at den første Eurovision Song Contest-konkurransen skulle finne sted i 1956 og bli vert for Lugano, Sveits.

Årsakene til dens popularitet

I løpet av årene har Eurovision Song Contest blitt så populær fordi det er et verdensomspennende arrangement over hele Europa, og har til og med vokst de senere årene for å dekke og inkludere deler av Nord-Afrika, Midtøsten og Australia. Det er populært fordi musikk er noe som alle rundt om i verden kjenner, nyter og kan forholde seg til uavhengig av språk eller kulturelle barrierer. Konkurransen gir også en følelse av konkurranse og nasjonal stolthet blant deltakerne og tilskuerne, mye på en lignende måte som UEFA European Championships i fotball. Det er også en begivenhet som alle kan se, uavhengig av språk, sted eller alder.

Vertene av arrangementet

Sveits og Tyskland arrangerte de første to Eurovision-konkurransene, men etter det bestemte EBU at hvert lands vinnende land ville være vertslandet for det påfølgende året. Etter at Nederlandene vant 1957-konkurransen, var de Eurovision-verten i 1958. Vinneren har vært vert for den kommende Eurovisionskonkurransen hvert år siden da unntatt i fem tilfeller. I 1960, 1963, 1974 og 1980 nektet de opprinnelige "å være vert" -landene å være vert for konkurransen på grunn av økonomiske begrensninger, så en alternativ vert ble valgt for de årene. 1972-konkurransen var ikke vert i Monaco siden et egnet sted for å være vert for gallahendelsene kunne ikke bli funnet i landet.

Hvordan vinnere er valgt?

Det nåværende stemmegivningssystemet som brukes i Eurovision Song-konkurransen er like nytt som det kan være siden det ble introdusert så nylig som 2016. Det nåværende stemmegivningssystemet er et posisjonsavstemmingssystem hvor hvert land i konkurransen tildeler to sett med tolv, ti og et sted mellom åtte til en poeng til sine ti favoritt sanger. Ett sett av stemmer kommer fra juryen bestående av fem profesjonelle musikere, og det andre settet kommer fra televoting, som først ble introdusert i 1997. Oppføringer rangeres ved å legge sammen summen av poengene fra televoting og juryen separat. Hvert land i konkurransen er representert av en musiker som har en original sang som de utfører. Musikerne som får flest poeng for sangene, går videre gjennom to semifinale runder, hvor hver semifinale fjerner de laveste scoring-landene fra konkurransen. Den endelige runden er mellom den høyeste scoring klyngen av landene fra hver semifinale og så i finalen blir konkurrentene som får flest poeng, kronet vinneren av Eurovision for sitt land.

The Eurovisions of Note

Den første Eurovisionskonkurransen ble avholdt i Lugano, Sveits i 1956 med Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxembourg, Nederland og Sveits som deltakende land. Hvert land hadde to sanger for arrangementet og to jurymedlemmer fra deltakerlandene stemte i hemmelighet. Stemmegivningen i denne konkurransen tillot jurymedlemmer å stemme på sanger fra sitt eget land. De luxembourgske jurymedlemmene kunne heller ikke gjøre det til konkurransen, slik at EBU tillot jurymedlemmene fra Sveits å stemme på deres vegne. Dette førte til at noen avstemningskonkurranser var siden vinneren av Eurovision Song Contest var Lys Assia fra Sveits med sangen "Refrain." 1969 Eurovision-konkurransen, som var vert i Madrid, Spania, var også bemerkelsesverdig da det var første gang det var et slips i konkurransen. Siden det ikke var noen regel på plass for hva man skulle gjøre i tilfelle av et slips, hadde 1969-konkurransen fire vinnere. De fire vinnerne var Frida Boccara fra Frankrike med sin sang "Un jour, un enfant", Lenny Kuhr fra Nederland med sin sang "De troubadour", Salomé fra Spania med sin sang "Vivo cantando" og Lulu fra Storbritannia med henne sang "Boom Bang-a-Bang". Etter 1969-konkurransen ble en tie-breaker-regel satt inn av EBU.

Den kommende Eurovision Song Contest

Den kommende 2017 Eurovision Song Contest er den 62tid som hendelsen har skjedd. Det vil bli vert i Ukraina da de vant 2016-konkurransen med sangen "1944" av Jamala, selv om den nøyaktige plasseringen som Eurovision vil finne sted, er ennå ikke bestemt med Kiev og Odessa som de to konkurrentene. Arrangementet er planlagt til å skje i mai 9, 11 og 13 i 2017 når de to semifinaler og finaler vil finne sted. Foreløpig har 28-landene kunngjort at de vil delta i konkurransen, med 27 av de som returnerer fra i fjor, og Portugal kommer tilbake til konkurransen etter et år langt fravær.

Eurovision Song Contest over årene: Vertene, vinnerne og løperne