Beskrivelse
Av kysten av fastlandet Mellom-Amerika i Stillehavet er det en gruppe 38-øyer hvor naturen fortsatt er bevart i sin uberørte form, og naturressurser blomstrer med minimal menneskelig innblanding på disse øyene. Coiba-øya er en av disse øyene, som formelt er en del av Montijo-distriktet i Veraguas-provinsen Panama. Denne øya, med et areal på 503 kvadratkilometer, sammen med 37 andre øyer, danner Coiba nasjonalpark, et UNESCOs verdensarvsted som dekker et totalt areal på rundt 430,825 dekar.
Historisk rolle
Det er anslått at 12,000 til 18,000 år siden drev Coiba-øya bort fra fastlandet Panama, og dets dyr og planter begynte også å utvikle seg på sin egen unike måte på øya. Senere ble øya bebodd av Cancique indiske stammer til ankomsten av spanjolene i 1560 som begynte å tørke indianerne i store mengder og også rekruttere dem i slaverhandelen. En straffekoloni ble etablert på øya i 1919. Fangen på Coiba-øya ble snart en av de mest beryktede fengslene i sin tid, noe som var mye fryktet for måten fangene ble straffet, torturert og drept i fengselet. Det er anslått at hundrevis av mennesker møtte sin død i fengselet, som etter sin nedleggelse i 2004, begynte å betraktes som et hjemsøkt sted. En legende sier selv at en fengselsvakt som jakter en fange og oppdaget at det var et spøkelse, døde også ved å drepe seg selv. Etter nedleggelsen av fengselet ble øya omgjort til et naturreservat, og i 2005 ble det inkludert som en del av Coiba nasjonalpark.
Moderne betydning
For tiden er Coiba-øya en skattekiste av sjeldne og endemiske arter av flora og fauna bevart i sin uberørte habitat i parken. Ingen antropogene aktiviteter, med unntak av turisme, er tillatt i parken. Autoridad Nacional del Ambiente (ANAM) er for tiden utrustet med forvaltningsansvar for parken, og bare turister med tillatelser fra ANAM har lov til å gå inn i parken. Det nærmeste fastlandsstedet for tilgang til øya er Santa Catalina, hvorfra en en og en halv time båttur slipper turister av ved Coiba, hvor de kan nyte å utforske øya, dykke eller fiske. Det eneste overnattingsalternativet på øya ligger på ANAM rangerstasjonen.
Habitat og biologisk mangfold
Coiba-øya har en rik biodiversitet med et bredt spekter av flora og fauna som bevarer den uforstyrrede habitat på øya. Både regnskoger og mangroveskoger er til stede på denne øya, som primater som hvite ansikter og hyllepenger, og fuglefugler som den skumle brune kolibrien, den hvite trusen, den lanserte manakinen, røde hakkespetter, kongegribber og scarlet macaws, samt en rekke bløtdyr, krepsdyr og annet tidevanns marine liv nær øyas strender. Øya er også kjent for sitt høye antall endemiske arter som den endemiske brune bakken, Coiba spinnailen, Coiba-øya, hylleaben og den Coiba agouti. Havene rundt øya trives også med det marine livet, inkludert et av de største korallrevene på Stillehavskysten i Amerika.
Miljøtrusler og territoriale tvister
Selv om de territorielle artene på Coiba-øya er beskyttet godt med svært lite menneskelig inngrep tillatt på øya, og ingen menneskelige aktiviteter med unntak av turisme er tillatt, er havene rundt øya ikke så trygge. Den marine arten i Stillehavets omkranser som omgir øya, blir ofte fanget i fiskeredskap, noe som resulterer i døden i store mengder. Det er derfor behov for å dempe ulovlig og uansvarlig fiskepraksis nær øya. Ukontrollert turisme kan også ha negativ innvirkning på helligheten og freden på øya og dens arter og derfor bør holdes under streng kontroll.
